Bakgrunn: Omdreiningsaksen er sengens ontologi og fenomenologi. Stedet er sengen i værelset i huset, og sengen i sykeværelset i et senmoderne helsevesen preget av produksjon, akselerasjon, hektisitet og episodiske bevegelser. Sengen er stedet der pasient og sykepleier møtes, og der forholdet til tingene, men også til vegger, vinduer og dører er betydningsfullt for det som foregår rundt sengen og med de utfordringer og konflikter hastigheten kan medføre1.

Oppmerksomheten rettes mot sengens ontologi, mot det som er universelt og typisk og som kan merkes i værelset fra sengen, og mot dens kulturelle sammenhenger. Deretter følger min teoretiske tilgang som er fenomenologisk, og min tolkning av den. Jeg viser til forfattere og fenomenologer som spesielt har arbeidet med sengen, dens forhold til vinduer, dører, vegger og ting, og som innfelt i naturens store sammenheng. Til slutt – med noen blikk inn i dagens sykehus – rettes søkelyset mot hva slags hus sykehuset egentlig er, hva slags seng den syke tilbys, hvilken sammenheng sengen inngår i. Kan sykeværelset og det som foregår omkring og med den syke i sengen være med til å gi pasienten hvile i stemninger som gir rom for kroppens langsomme sansning, selv om værelset er styrt av hurtig produksjon? Eller er sykeværelset et sted der det eksistensielt betydningsfulle holdes ute? Kan værelsets arkitektur være hjelpende, og hvordan?