Denne boken handler om leseferdighetene til elever i 10-årsalderen. I Norge er elevene da på 4. og 5. klassetrinn, og der forventes det at barna i stadig større grad skal bruke lesing for å lære fag. Hvordan står det til med leseferdighetene?

Leseundersøkelsen PIRLS gir godt grunnlag for å bli kjent med 10-åringenes lesing. PIRLS er en forkortelse for «Progress in International Reading Literacy Study» og har blitt gjennomført hvert femte år siden 2001. Norge har deltatt i alle de fire PIRLS-undersøkelsene som har vært gjennomført til nå. Det gir oss svært interessante muligheter til å studere utviklingen av leseferdigheter over 15 år. Denne boken vil både presentere resultatene fra PIRLS 2016 og diskutere endring over tid. Vår oppmerksomhet er særlig rettet mot norske forhold, men fordi PIRLS gjennomføres i over 50 andre land, kan vi også gi et detaljert bilde av hvordan norske elever klarer seg sammenlignet med elever internasjonalt.

Leseferdighet er grunnleggende og viktig for elevers læring. Vi håper med denne boken å kunne bidra til at fagfolk og politikere på ulike nivå i vårt mangfoldige utdanningssystem vil finne informasjon som kan bidra til ny refleksjon, diskusjon og dialog. Dette kan være grunnlaget for en videre positiv utvikling av leseundervisningen i den norske grunnskolen.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har hele tiden hatt ansvaret for den norske delen av PIRLS, først på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet og fra 2004 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Vi takker for den tilliten som våre utdanningsmyndigheter har vist oss.

190 norske skoler og 9700 elever utgjorde det «norske leselandslaget» i PIRLS 2016. En skoles sjanse til å bli trukket ut til deltakelse i PIRLS er i utgangspunktet liten. I 2016 ble ca. 7 prosent av alle norske skoler trukket til å delta. Både for de 29 skolene som deltok i piloteringen, og de 161 som deltok i hovedundersøkelsen, medførte dette et betydelig merarbeid i en ellers travel skolehverdag. Vi takker dem for innsatsen. Takken går først til elevene, men også deres foresatte, klassenes lærere og skolenes rektorer som svarte på de tilsendte spørreskjemaene, fortjener en stor takk for sine bidrag. Tallene som er presentert i artikkel 1, viser for eksempel at hele 96 prosent av de foresatte returnerte utfylte spørreskjema. Vi velger å tolke dette som et uttrykk for norske foreldres store interesse for barnas skolegang.

Vi vil også takke andre medarbeidere ved Lesesenteret for deres bidrag til gjennomføringen av PIRLS 2016. Det gjelder for det første Solveig Grønnestad, som var datamanager i den viktige planleggingsfasen fra august 2014 til mars 2016. En annen sentral person har vært prosjektkoordinator Kirsti Thisland, som blant annet har hatt medansvar for ferdigstillelse av prøvemateriellet og for opplæring og oppfølging av skåringsteamet. En takk også til kommunikasjonsrådgiver Trond Egil Toft som har hatt bistått med den grafiske utformingen av tabeller og figurer til denne antologien.

Kort om bokens oppbygning

Til sammen 16 fagpersoner med tilknytning til Lesesenteret er forfattere av de tolv artiklene som utgjør denne boken. I artiklene ser vi nærmere på PIRLS-resultatene og presenterer analyser av disse, primært sett med norske og nordiske øyne.

I den første artikkelen presenteres en gjennomgang av det teori- og metodegrunnlaget som gjelder for PIRLS-undersøkelsene. Med dette som bakgrunn viser vi hvordan PIRLS 2016 ble gjennomført i Norge; blant annet utvalget av skoler, pilotundersøkelsen i 2015, samarbeidet med skolekoordinatorene, hovedunder-søkelsen i april 2016 og det viktige skåringsarbeidet i etterkant.

Artikkel 2 innledes med hovedresultatene fra alle deltakerlandene og fortsetter med å sammenligne resultatene fra de fire nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige. Videre ser vi på trendene for utviklingen av leseferdighet i -Norden. For Sverige og Norge gjelder dette i en 15-årsperiode.

Nytt i PIRLS 2016 er introduksjonen av ePIRLS. Norge var ett av de 14 landene som gjennomførte denne elektronisk baserte leseprøven, i tillegg til den ordinære PIRLS-prøven. Resultatene som presenteres i artikkel 3, viser at våre 5.-trinns-elever hevder seg meget godt i de internasjonale sammenligningene i ePIRLS.

Det språklige og kulturelle mangfoldet i norske klasserom er blitt betydelig større i løpet av den 15-årsperioden hvor PIRLS har blitt gjennomført. I den fjerde artikkelen rettes søkelyset mot de flerspråklige elevene, og vi dokumenterer -prestasjonsforskjeller mellom norske enspråklige og flerspråklige elever på 4. og 5. trinn. Videre undersøker vi hva utvalgte bakgrunnsfaktorer har å si for resultater i lesing.

Temaet i artikkel 5 er i hvilken grad ordlesingsferdigheter, målt ved hjelp av en ordkjedeprøve, kan forklare elevenes leseforståelse. Både på 4. og 5. trinn er det signifikante forskjeller i ordgjenkjenning mellom elever på ulike mestringsnivå i leseforståelse. Artikkelen drøfter mulige konsekvenser for leseopplæringen.

Med utgangspunkt i informasjon fra spørreskjemaet til lærerne i PIRLS ser vi i artikkel 6 på om lærernes kompetanse og praksis kan ha betydning for utviklingen av elevenes leseferdigheter, og om det er forhold som har endret seg siden forrige PIRLS-undersøkelse.

I artikkel 7 reises spørsmål om mulige sammenhenger mellom leseferdigheter og skolemiljøet forstått som læringsmiljø, fellesskap, trygghet og skolens rammefaktorer. Resultatene fra PIRLS 2016 bekrefter at Norge har et godt skolemiljø sammenlignet med andre nordiske land og sett i et internasjonalt perspektiv.

Den åttende artikkelen dreier seg om de elevene som strever med lesing. Sammenlignet med resultatene fra tidligere PIRLS-runder er det nå færre elever både på 4. og 5. klassetrinn som må betegnes som svake lesere i Norge. Vi finner likevel indikasjoner på at skolenes beredskap for å hjelpe elever som strever med lesing, fortsatt synes å variere i betydelig grad.

I artikkel 9 ses det nærmere på hvilke lesestrategier lærerne på 4. trinn i PIRLS 2016 rapporterer at de underviser i, hvor ofte de underviser i de ulike strategiene, og om strategiundervisningen varierer mellom klassene. Resultatene peker på at hyppigere arbeid med strategier kan utvikle elevenes dybdeforståelse, også på 4. trinn.

Både PIRLS og PISA viser at jenter leser bedre enn gutter. I artikkel 10 analyserer vi kjønnsforskjeller på en alternativ måte ved å se på leseferdighet, opplevelse av leseundervisningen, lesevaner og lesepreferanser samt selvopplevd leseferdighet blant elevene i yttergruppene av mestringsskalaen. Resultatene indikerer at ferdighetsnivå i lesing er mer avgjørende enn kjønn for hva som kjennetegner elevenes leserprofil.

I artikkel 11 sammenlignes de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001–2016 for elever født tidlig og seint i kalenderåret. I alle de fire rundene av PIRLS finner vi at særlig guttene født i november og desember kommer ut med betydelig lavere skår enn sine klassekamerater. Resultatene drøftes i lys av de signalene som er gitt for leseopplæringen i de to siste nasjonale læreplanene, L97 og LK06.

Spørsmålet i den tolvte og siste artikkelen er i hvilken grad de norske PIRLS-resultatene i 2016 kan sies å gjenspeile prinsippet om en enhetsskole. Resultatene fra kommuner med ulike innbyggertall sammenlignes og viser at 5.-trinnselevene i de minste kommunene oppnår svakere leseresultater enn elevene i større kommuner, både i PIRLS og ePIRLS.