Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

2  Hovedresultater fra PIRLS 2016 i Norden



Egil Gabrielsen er dr.philos. og dosent i pedagogikk ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret), Universitetet i Stavanger og nasjonal prosjektleder for PIRLS 2016 i Norge. Han har lang erfaring med undervisning i lærerutdanningene og på ulike videreutdanningsnivåer innenfor spesialpedagogikk. Gabrielsen har også vært norsk prosjektleder i IALS (International Adult Literacy Survey) og ALL (Adult Literacy and Life Skills).



Johanne Hovig er førstekonsulent ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, og datamanager i PIRLS fra februar 2015.

SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen innledes med hovedresultatene fra alle de 50 landene som deltok i den fjerde runden av PIRLS, og bekrefter at Norge har hatt en betydelig framgang i snittskår både på 4. og 5. trinn siden 2011. De norske jentene har en større poengmessig framgang enn guttene, hvilket betyr at kjønnsforskjellen i jentenes favør har økt i løpet av den siste femårsperioden. 5.-trinnselevene fra Norge hevder seg meget godt på den elektroniske leseprøven (ePIRLS) og har bare ett land foran seg på den internasjonale rangeringen.

NØKKELORD: leseferdighet, utviklingstrender, kjønnsforskjeller, digital lesing

This article opens by reporting the key results from all 50 countries participating in the fourth PIRLS cycle, confirming that Norway has achieved a significant improvement in average scores at both the 4th and 5th grade since 2011. Norwegian girls have improved more than boys in terms of points scored, which means that the gender difference in favour of girls has increased during the last five years. Norwegian 5th grade students perform very well on the electronic reading test (ePIRLS), with only one country performing better on the international ranking.

KEYWORDS: reading literacy, developmental trends, gender differences, digital reading

Introduksjon

Norge har vært deltaker i alle de fire rundene av PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) som er gjennomført siden 2001. PIRLS er i utgangspunktet en trendundersøkelse av 4.-trinnselevers leseforståelse. Det innebærer at deltakerlandene som har vært med i flere runder av PIRLS, kan få informasjon om utviklingen av leseforståelse på dette alderstrinnet over tid. Deltakelse i PIRLS gjør det også mulig med sammenligninger på tvers av land. For Norge har det vært mest naturlig å sammenligne seg med de andre nordiske landene. Selv om skolesystemene i disse landene har veldig mye til felles, skiller de seg på et vesentlig punkt, nemlig hva man kaller det nederste klassetrinnet. Norske 6-åringer har siden 1997 startet i første klasse, danske 6-åringer starter nå i 0-klasse, og finske og svenske 6-åringer begynner i førskoleklassen (Nordisk ministerråd, 2017a, 2017b, 2017c). I Sverige er det riktignok ikke obligatorisk med førskoleklasse for 6-åringer, men over 97 prosent av årskullene deltar (Skolverket, 2017). Førskoleklassene i de tre andre nordiske landene har mange felles mål for undervisningen med norsk 1. klasse, idet at 6-åringene skal lære bokstaver og begynne med lesing og skriving (Kunnskapsdepartementet, 2017; Skolverket, 2016; Undervisningsministeriet, 2017; Utbildningsstyrelsen, 2016).

Norske 4.-trinnselever er dermed ett år yngre enn resten av de nordiske 4.‑trinnselevene, og i PIRLS 2006 og 2011 valgte Norge derfor også å ha med reduserte utvalg av elever fra 5. trinn, elever som hørte til den samme årsklassen som de øvrige nordiske deltakerne i PIRLS.

I PIRLS 2016 har IEA godkjent at det er et fullt utvalg av 5.-trinnselever som skal regnes som Norges hovedtrinn. For å kunne måle trender fra tidligere PIRLS-runder har Norge i tillegg med et fullt utvalg av 4.-trinnselever. I figurene og tabellene som presenteres i denne artikkelen, blir både 4.- og 5.-trinnselevenes resultater presentert. Det er bare 5.-trinnselevene som har gjennomført både PIRLS og ePIRLS i Norge.

Norge i verden; resultater for alle deltakerlandene

Tabell 2.1.

Deltakerlandenes gjennomsnittsresultater i PIRLS 2016.

LandGjennomsnittsskår              s.e.Signifikant forskjell til Norges 5. trinnSignifikant forskjell til Norges 4. trinnGjennomsnittsalder
Russland581(2,2)10,8
Singapore576(3,2)10,4
Hong Kong SAR569(2,7)9,9
Irland567(2,5)10,5
Finland566(1,8)10,8
Polen565(2,1)10,7
Nord-Irland565(2,2)10,4
Norge (5. trinn) 559 (2,3) 10,8
Taiwan559(2,0)10,1
England559(1,9)10,3
Latvia558(1,7)10,9
Sverige555(2,4)10,7
Ungarn554(2,9)10,6
Bulgaria552(4,2)10,8
USA549(3,1)10,1
Litauen548(2,6)10,8
Italia548(2,2)9,7
Danmark547(2,1)10,8
Macao SAR546(1,0)10,0
Nederland545(1,7)10,1
Australia544(2,5)10,3
Tsjekkia543(2,1)10,3
Canada543(1,8)9,9
Slovenia542(2,0)9,9
Østerrike541(2,4)10,3
Tyskland537(3,2)10,3
Kasakhstan536(2,5)10,3
Slovakia535(3,1)10,4
Israel530(2,5)10,0
Portugal528(2,3)9,8
Spania528(1,7)9,9
Belgia (flamsk)525(1,9)10,1
New Zealand523(2,2)10,1
Norge (4. trinn) 517 (2,0) 9,8
Danmark (3. trinn)501(2,7)9,8
Frankrike511(2,2)9,8
PIRLS Scale Centerpoint 500
Belgia (fransk)497(2,6)10,0
Chile494(2,5)10,1
Georgia488(2,8)9,7
Trinidad og Tobago479(3,3)10,2
Aserbajdsjan472(4,2)10,1
Malta452(1,8)9,7
De forente arabiske emirater450(3,2)9,8
Bahrain446(2,3)9,9
Qatar442(1,8)10,0
Saudi-Arabia430(4,2)9,9
Iran428(4,0)10,2
Oman418(3,3)9,7
Kuwait393(4,1)9,6
Marokko358(3,9)10,2
Egypt330(5,6)10,0
Sør-Afrika320(4,4)10,6

s.e. = standardfeilen til målingen

▲ Landsgjennomsnitt signifikant høyere enn gjennomsnittet i Norge på 5. trinn / 4. trinn

▼ Landsgjennomsnitt signifikant lavere enn gjennomsnittet i Norge på 5. trinn / 4. trinn

I tabell 2.1 presenteres en samlet oversikt over deltakerlandenes resultater i PIRLS 2016. Tabellen viser landene rangert etter gjennomsnittsresultat. I tillegg vises standardfeilen til målingen (s.e.) og elevenes gjennomsnittsalder. Av tabellen kan man også se om et resultat er signifikant forskjellig fra de norske snittskårene på henholdsvis 4. og 5. trinn.

Med 559 poeng ligger Norge (5. trinn) godt over gjennomsnittet, og av de nordiske landene er det bare Finland med 566 poeng som rangeres foran Norge. De to andre nordiske landene ligger også godt over det internasjonale snittet med Sverige på 555 poeng og Danmark (4. trinn) på 547 poeng. Danmark deltar i PIRLS 2016 med to årskull: Danmark har med både sine 3. og 4.-trinnselever. Danmark (3. trinn) oppnår 501 poeng i 2016, så vidt over snittet, mens Norge (4. trinn) har 517 poeng, som er signifikant høyere enn gjennomsnittet. De sistnevnte tallene er sammenlignbare, med bakgrunn i at Danmark, som nevnt, også har et 0. skoleår som er obligatorisk og med et innhold som langt på vei tilsvarer opplegget på 1. trinn i Norge.

Utviklingstrender for leseferdighet i PIRLS i de nordiske landene

Figur 2.1 viser utviklingen av gjennomsnittsresultater i PIRLS for de nordiske landene.1 Vi ser at de norske resultatene har utviklet seg i en positiv retning i den siste tiårsperioden på både 4. og 5. trinn. Framgangen fra 2011 er signifikant og utgjør 10 poeng for begge trinn.

Figur 2.1.

Utviklingstrender for leseferdighet i de nordiske landene .

Sverige har brutt den nedadgående tendensen som ble registrert i 2006 og 2011, og har i 2016 et gjennomsnitt som rangeres like bak Norges 5. trinn. Finland og Danmark har en liten tilbakegang i sitt gjennomsnittsresultat på henholdsvis 2 og 7 poeng fra 2011 til 2016.

Kjønnsforskjeller i leseresultatene

I alle de tre foregående rundene av PIRLS har jentene ligget klart foran guttene med hensyn til leseferdighet. I 2016 gjelder dette for 48 av de 50 deltakerlandene, med en snittforskjell i gjennomsnittsskår på 19 poeng. Denne tendensen er tydelig også i de nordiske landene.

Jenters og gutters resultater i Norge

I figur 2.2 viser vi snittskårene for jenter og gutter i Norge i alle fire rundene av PIRLS for 4. trinn og i de tre siste rundene for 5. trinn.

Forskjellen på 4. trinn var på 21 poeng i jentenes favør i 2001, mens den ble litt mindre i 2006 og ytterligere redusert i 2011 (til 14 poeng). I 2016 har jentene en større framgang enn guttene, slik at forskjellen nå er økt til 18 poeng, som er like under det internasjonale gjennomsnittet med hensyn til kjønnsforskjeller.

Figur 2.2.

Utviklingstrender for leseferdighet i PIRLS 2001–2016 for gutter og jenter i Norge.

På 5. trinn øker jentene sitt forsprang til guttene betydelig i 2016. Mens skårforskjellen i jentenes favør var på henholdsvis 15 og 14 poeng i 2006 og 2011, er den økt til 22 poeng i 2016.

Trender for jenter og gutter i Norden

I figur 2.3 har vi sammenlignet kjønnsforskjellene i de nordiske landene gjennom PIRLS-historien. Vi ser at Danmark har hatt den laveste og mest stabile kjønnsforskjellen i jentenes favør på mellom 12 og 14 poeng i de tre rundene hvor de har deltatt. Sverige har tilsvarende redusert skårforskjellen i jenters favør fra 22 poeng i 2001 til 15 i 2016. I Finland finner vi i 2016 tilsvarende skårforskjell som Norges 5. trinn, 22 poeng.

Figur 2.3.

Utviklingstrender for leseferdighet i PIRLS 2001–2016 for gutter og jenter i Norden.

Figur 2.4 viser hvordan differansen mellom gutter og jenter har endret seg i perioden 2001–2016. Differansen er i favør av jentene, og for samtlige land har det vært en økning fra 2011 til 2016. I Norden er det de norske elevene som har den største økningen, 5. trinn skiller seg ut med en økning på 8 poeng fra 2011 til 2016. Til sammenligning er økningen for Danmark og Sverige kun ett poeng i samme periode, og Finland øker med to.

Figur 2.4.

Forskjeller i snittskår i PIRLS 2001–2016 mellom gutter og jenter i Norden.

Mestringsnivåene for nordiske elever

Resultatene i 2016

Figur 2.5 viser fordelingen på de forskjellige mestringsnivåene2 i de nordiske landene i 2016.

I Norge registrerer vi, som ventet, tydelige endringer i fordelingen av elever på de ulike nivåene fra 4. til 5. trinn, med flere gode lesere og færre svake lesere på 5. trinn. I gruppene Avansert og Høy finner vi 34 prosent på 4. trinn og 58 prosent på 5. trinn. Tilsvarende finner vi i gruppene Lav og Under laveste nivå 26 prosent på 4. trinn og 10 prosent på 5. trinn.

Figur 2.5.

Fordeling i prosent på de ulike mestringsnivåene i PIRLS 2016 – Norden.

Trender 2011–2016

Figur 2.6 viser trenden med hensyn til fordeling på de ulike mestringsnivåene i de nordiske landene fra 2011 til 2016, for Norge også for elevene på 4. trinn.

På 5. trinn i Norge ser vi at andelen elever på høyeste nivå har økt med 6 prosentpoeng, fra 9 i 2011 til 15 i 2016. På laveste nivå er det ikke endringer fra 2011 til 2016. For 4. trinn i Norge er utviklingen også positiv, det er en økning på 3 prosentpoeng for gruppen som leser på avansert nivå, fra 2 i 2011 til 5 i 2016. Gruppen som tilhører høyt nivå, viser også en økning fra 23 prosent i 2011 til 29 prosent i 2016. Det er samtidig positivt å se at gruppen som leser på lavt nivå, er redusert med 4 prosentpoeng fra 2011 til 2016.

Sverige har også hatt en positiv utvikling fra 2011; med en økning på 5 prosentpoeng både for dem som leser på avansert og høyt nivå. Danmark kan registrere en betydelig nedgang i elever som leser på lavt nivå, fra 20 prosent i 2011 til 11 prosent i 2016. Det er samtidig en økning på 2 prosentpoeng hos gruppen som leser på under laveste mestringsnivå.

Finland har like fordelinger på mestringsnivåene i 2011 og 2016 og er fortsatt det nordiske landet som har flest elever på mestringsnivåene Høyt og Avansert.

Figur 2.6.

Trender for leseferdighet fordelt i prosent på de ulike mestringsnivåene i PIRLS 2011 og PIRLS 2016.

Lesing av litterære tekster og faktatekster – utviklingstrender i Norden

I tillegg til å beregne en samleskår for elevenes leseferdighet gir PIRLS også informasjon om elevenes mestring av henholdsvis litterære tekster og faktatekster. I artikkel 1 Rammer og metoder for PIRLS er det gjort nærmere rede for de to teksttypene som inngår i undersøkelsen, og her vil vi begrense oss til en kort omtale:

De litterære tekstene er korte, avsluttede fortellinger, som også inneholder illustrasjoner. Tekstene er på ca. 800 ord hver og omfatter flere litterære stilarter og språklige særtrekk, som for eksempel fortelling i første person, humor og dialog.

Informasjonstekstene består av et utvalg kontinuerlige og ikke-kontinuerlige tekster som varierer mellom 600 og 900 ord. I tekstene inngår diagrammer, illustrasjoner, kart og tabeller. Tekstene er strukturert på ulike måter, for eksempel med utgangspunkt i argumentasjon, kronologi og tema. Flere tekster gjør også bruk av undertitler, tekstbokser og lister.

Resultater i 2016

Tabell 2.2 viser at de norske 4.-trinnselevene skårer bedre på litterære tekster enn på faktatekster. Dette gjelder også for de danske elevene, på både 3. og 4. trinn.

I Finland skårer elevene litt høyere på faktatekstene enn på de litterære tekstene, mens elevene på 5. trinn i Norge og elevene i Sverige synes å mestre de to teksttypene like godt.

Tabell 2.2.

Resultater i lesing av litterære tekster og faktatekster for de nordiske landene.

20162016
LandSnittskår litterære teksterSnittskår faktatekster Sig*
Norge – 4. trinn520 (2,1)514 (2,2) *
Norge – 5. trinn560 (2,5)559 (2,4)
Danmark – 3. trinn505 (2,5)498 (2,4) *
Danmark – 4. trinn551 (2,2)543 (2,5) *
Finland565 (1,9)569 (2,0) *
Sverige556 (2,4)555 (2,6)

Standardfeilen til målingen i parentes.

* Forskjellen er signifikant.

Trender 2011–2016

Tabell 2.3 viser utviklingen når det gjelder elevenes leseresultat på henholdsvis litterære tekster og faktatekster over tid. 4.-trinnselevene i Norge har i alle PIRLS-rundene skåret høyest på litterære tekster. Forskjellen var størst i 2001 med 16 poeng, sank til 9 poeng i 2006 og ble ytterligere redusert (og ikke signifikant) i 2011 (Daal, Solheim et al. 2011) . I 2016 er den økt til 6 poeng og er igjen signifikant.

På 5. trinn i Norge har forskjellen i snittskår mellom de to teksttypene vært ubetydelig i alle rundene. Det samme gjelder for Finland, både i 2011 og 2016.

I Danmark og Sverige har snittskårene for de to teksttypene vært høyest for de litterære tekstene. I Danmark har forskjellene vært signifikante i 2006 og i 2016 med en differanse på henholdsvis 6 og 8 poeng. Sverige hadde en betydelig avstand i skårene i 2006 (2 poeng) og 2011 (10 poeng), mens forskjellen er ubetydelig i 2016.

Tabell 2.3.

Endringer i leseresultater for litterære tekster og faktatekster i de nordiske landene i perioden 2006–2016.

Snittskår litterære teksterSnittskår faktatekster
Land200620112016200620112016
Norge – 4. trinn502508520493505514
Norge – 5. trinn540549560541550559
Danmark549555551543553543
Finland   *568565   *568569
Sverige548547556550537555

* Finland deltok ikke

Delkompetansene informasjonsinnhenting og vurdering – utviklingstrender i Norden

Oppgavene i PIRLS består av spørsmål som er ment å skulle dekke fire forskjellige delkompetanser:3

  • Finne og hente eksplisitt informasjon fra teksten

  • Trekke enkle slutninger (tolke)

  • Tolke og sammenholde informasjon

  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

I databehandlingen er de to første områdene slått sammen til informasjonsinnhenting, mens de to siste områdene er samlet under betegnelsen vurdering.

Resultatene fra PIRLS 2016

Tabell 2.4 viser at informasjonsinnhenting synes å være litt lettere enn vurdering i alle de nordiske landene. Unntaket er de danske elevene på 3. trinn, som har en svak motsatt tendens i sine resultater.

Forskjellen mellom de to arbeidsformene er imidlertid bare signifikant på 4. trinn i Norge, i Finland og i Sverige.

Tabell 2.4.

Arbeidsformer, informasjonsinnhenting og vurdering – Gjennomsnittsskårer i Norden i PIRLS 2016.

LandGenerell  leseferdighetInformasjonsinnhentingVurdering
Norge – 4. trinn517 (2,0)521 (2,0)513 (1,9)
Norge – 5. trinn559 (2,3)561 (2,4)558 (2,4)
Danmark – 3. trinn501 (2,7)500 (2,3)504 (2,5)
Danmark – 4. trinn547 (2,1)550 (2,1)546 (2,2)
Finland566 (1,8)572 (2,0)562(1,8)
Sverige555 (2,4)560 (2,7)553 (2,5)

Standardfeilen til målingen i parentes. 

Trender 2006–2016

Figur 2.7 viser at informasjonsinnhenting gjennomgående ser ut til å være noe lettere enn vurdering for de nordiske elevene i de tre siste PIRLS-rundene. Det er imidlertid bare blant de norske 4.-trinnselevene at denne forskjellen er signifikant i alle målingene, selv om forskjellen er blitt betydelig mindre fra 2006 til 2016. For våre elever på 5. trinn ble det i samme tidsrom bare registrert ubetydelige forskjeller.

I de andre nordiske landene viser figuren ulike endringer over tiårsperioden. I alle sammenligningene finner vi den høyeste snittskåren for informasjonsinnhenting, men mens Danmark i 2006 hadde en signifikant forskjell på 13 poeng i forhold til vurdering, så var forskjellen ikke lenger signifikant i 2011 og 2016. I Sverige er forskjellene signifikante i 2006 og 2016, men ikke i 2011. Finland hadde en ubetydelig differanse i 2011, mens det var en signifikant forskjell i 2016 på 7 poeng.

Figur 2.7.

Arbeidsformer, informasjonsinnhenting og vurdering – Trender i Norden 2006–2016.

Resultatene fra den elektroniske leseprøven ePIRLS 2016

Introduksjon

Deltakerlandene i PIRLS 2016 ble invitert til også å gjennomføre en elektronisk basert prøve (online reading – ePIRLS). Norge valgte å delta på denne med elevene fra 5. trinn ettersom dette blir å anse som vårt hovedtrinn i videre deltakelse i PIRLS. Til sammen deltok 14 land i ePIRLS, blant annet Danmark og Sverige, men ikke Finland. ePIRLS ble i alle land gjennomført senere i den uken da de samme elevene hadde fullført den ordinære PIRLS-prøven. Resultatene på ePIRLS vises på samme skala som for den ordinære PIRLS-prøven. Vi viser til en nærmere omtale av ePIRLS i artikkel 1 Rammer og metoder for PIRLS 2016 og i artikkel 3 Norske resultater fra ePIRLS. I sistnevnte artikkel inngår også flere resultater fra ePIRLS.

I denne artikkelen skal vi begrense oss til å presentere hovedresultatene fra ePIRLS og sammenligne disse med de samme elevenes resultater på PIRLS. Vi vil også se nærmere på gutters og jenters resultater på den elektroniske leseprøven.

Fordelingen av leseferdighet i de landene som gjennomførte ePIRLS

Tabell 2.5.

Resultater på ePIRLS og PIRLS – alle deltakerland.

LandSnittskår ePIRLSs.e.DifferanseSnittskår PIRLSs.e.n
Singapore5883,0125753,16320
Norge (5. trinn)5682,285602,33614
Irland5672,515662,82473
Sverige5592,345552,43890
Danmark5582,2115482,32506
USA5572,675502,94091
Taiwan5462,0–135592,04299
Canada5433,205433,38871
Israel5362,345322,53798
Italia5322,1–165482,43769
Slovenia5251,9–185432,04319
Portugal5222,2–55282,34558
Georgia4773,3–124893,15558
De forente arabiske emirater4682,3–184512,715593

I tabell 2.5 har vi presentert resultatene på ePIRLS fra de 14 deltakerlandene. Vi ser at Norge rangeres som nummer 2, men bak Singapore. Det norske e-PIRLS-resultatet er bedre enn det resultatet de samme elevene oppnådde på PIRLS. Spesielt Danmark, men også Sverige, oppnår også bedre resultater på ePIRLS sammenlignet med PIRLS.

Det må for øvrig understrekes at det i alle landene var noen færre elever som fullførte ePIRLS enn PIRLS. Dette skyldes mindre tekniske problemer i denne første gjennomføringen av en elektronisk leseprøve. Det forklarer også de mindre avvikene med hensyn til gjennomsnittsresultater på PIRLS i denne tabellen, sammenlignet med tallene gjengitt i tabell 2.1.

Tabell 2.6 viser skårforskjellene på ePIRLS mellom jenter og gutter i de skandinaviske landene, og inkluderer også snittet av kjønnsforskjellene i alle 14 deltakerlandene. Vi ser at forskjellen er liten i Danmark, mens forskjellen i jentenes favør er signifikant og ligger over det som er snittet for alle ePIRLS-landene i Sverige og Norge.

Tabell 2.6.

ePIRLS: Snittskårer for gutter og jenter i Skandinavia.

LandJenterGutter
Snittskårs.e.SDSnittskårs.e.SDDifferanse
Norge5762,6635582,96518
Danmark5602,9665562,9664
Sverige5672,5645522,76515
Internasjonalt5450,85330,812

s.e. = standardfeil

Vi registrerer videre at de norske jentene oppnår klart bedre resultater enn jentene i både Sverige og Danmark på ePIRLS. Guttene på 5. trinn i Norge gjør det litt bedre enn de svenske guttene, men ligger på samme nivå som de danske. I alle de skandinaviske landene presterer både gutter og jenter betydelig over det internasjonale gjennomsnittet.

Resultatforskjellen i jenters favør i Norge er litt mindre på ePIRLS sammenlignet med ordinær PIRLS; henholdsvis 18 og 22 poeng. Ettersom det er den samme skalaen som anvendes i de to prøvene, kan vi derfor si at guttene synes å hevde seg noe bedre på den elektroniske prøven.

Oppsummering

I denne artikkelen har vi fått bekreftet at norske elever har hatt en betydelig framgang i sine leseferdigheter, slik de er målt i PIRLS, over en 15-årsperiode. Framgangen gjelder både for 4. og 5. trinn. På den nettbaserte leseprøven, ePIRLS, som ble introdusert for første gang i 2016, er resultatet for våre 5.-trinnselever helt i toppen ettersom bare ett av de 14 deltakerlandene (Singapore) oppnår et bedre gjennomsnittsresultat enn Norge.

Den positive utviklingen bekreftes også i fordelingen på de forskjellige mestringsnivåene. Mens 52 prosent av de norske 5.-trinnselevene lå over det som er definert som middels mestringsnivå i 2011, er prosenten økt til 58 i 2016. De tilsvarende tallene for elevene på 4. trinn er 25 og 34 prosent.

Kjønnsforskjellen, i jenters favør, er fortsatt betydelig også i Norge. Avstanden mellom gutters og jenters leseresultater, som ble noe redusert i 2011, er økt igjen i 2016. Den er minst på ePIRLS. Kjønnsforskjellene er større i Norge sammenlignet med Danmark og Sverige.

Norske elever på 5. trinn synes fortsatt å mestre de to teksttypene som inngår i PIRLS like godt. På 4. trinn skårer elevene noe bedre på de litterære tekstene, men avstanden til lesing av faktatekstene er blitt noe mindre i 2016.

Det er naturlig å se den norske framgangen i sammenheng med den store satsingen på leseopplæring som er gjennomført i norsk skole etter årtusenskiftet. Satsingen hadde sin bakgrunn i en tverrpolitisk bekymring for de svake norske leseresultatene i de første rundene av PISA og PIRLS. Resultatet var blant annet innføring av en ny læreplan (LK06), hvor lesing ble definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene og skulle være et ansvar for alle fag. Vi har også satset store ressurser på kompetanseheving av lærere, med ulike etter- og videreutdanningstilbud med fokus på leseopplæring; både den grunnleggende og fortsettende.

Referanser

Daal, V.v., Solheim, R.G., Gabrielsen, N.N. (2011). Godt nok? : Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn: PIRLS 2011. Stavanger, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet (2017). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05

Mullis, I.V.S., Martin, M.O., Foy, P. & Hooper, M. (2017). PIRLS 2016 International Results in Reading. Retrieved from Boston College, TIMSS & PIRLS International Study Center website https://timssandpirls.bc.edu/pirls2016/international-results/

Nordisk ministerråd (2017a). Førskole og grunnskole i Finland. Hentet fra http://www.norden.org/no/hallo-norden/finland/barn-og-familie-i-finland/foerskole-og-grunnskole-i-finland

Nordisk ministerråd (2017b). Grunnskole i Danmark. Hentet fra http://www.norden.org/no/hallo-norden/danmark/barn-og-familie-i-danmark/grunnskole-i-danmark

Nordisk ministerråd (2017c). Grunnskole i Sverige. Hentet fra http://www.norden.org/no/hallo-norden/sverige/barn-og-familie-i-sverige/grunnskole-i-sverige

Skolverket (2016). Läroplan för förskolan Lpfö 98. Stockholm: Skolverket.

Skolverket (2017). Statistik om förskoleklass. Hentet fra https://www.skolverket.se/statistik-och-utvardering/statistik-i-tabeller/forskoleklass#

Undervisningsministeriet (2017). Læseplan for børnehaveklassen. København: EMU Danmarks læringsportal.

Utbildningsstyrelsen (2016). Grunderna för förskoleundervisningens läroplan 2014. Helsingfors: Utbildningsstyrelsen.

1Danmark og Norge 5. trinn deltok ikke i 2001; Finland ikke i 2001 og 2006.
2Det vises til detaljert beskrivelse av mestringsnivåene i PIRLS i artikkel 1 (Gabrielsen og Strand).
3Se nærmere beskrivelse i artikkel 1 (Rammer og metoder i PIRLS).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon