Open access(side 13-31)
av Egil Gabrielsen og Olaug Strand
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
PIRLS kartlegger leseferdighetene til elever rundt 10-årsalderen. Resultatene
gir grunnlag for internasjonale sammenligninger og måler trender
i leseutviklingen. Artikkelen redegjør for undersøkelsens historikk,
teoretiske rammeverk og metodegrunnlag. Videre gis det en beskrivelse
av utvalgsprosedyrer, planlegging og gjennomføring av den norske
delen av PIRLS 2016. I Norge deltok nærmere 8600 elever fra 4. og
5. trinn på 161 skoler. Elevene på 5. trinn gjennomførte både den
tradisjonelle papirbaserte prøven og den nye elektroniske leseprøven;
ePIRLS.
ABSTRACT
PIRLS assesses reading literacy among 10-year-olds. Results allow
for international comparison, as well as measurement of trends in
reading development. This article provides an overview of the history
of PIRLS, its theoretical framework and methodology. Further, it
provides a description of the sampling procedures, planning and
implementation in Norway. Approximately 8,600 Norwegian 4th and
5th graders from 161 schools participated. The 5th grade
students completed both the traditional paper-based PIRLS and the
new computer-based ePIRLS.
Open access(side 32-49)
av Egil Gabrielsen og Johanne B. Hovig
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Artikkelen innledes med hovedresultatene fra alle de 50 landene som
deltok i den fjerde runden av PIRLS, og bekrefter at Norge har hatt
en betydelig framgang i snittskår både på 4. og 5. trinn siden 2011.
De norske jentene har en større poengmessig framgang enn guttene,
hvilket betyr at kjønnsforskjellen i jentenes favør har økt i løpet
av den siste femårsperioden. 5.-trinnselevene fra Norge hevder seg
meget godt på den elektroniske leseprøven (ePIRLS) og har bare ett
land foran seg på den internasjonale rangeringen.
ABSTRACT
This article opens by reporting the key results from all 50 countries participating
in the fourth PIRLS cycle, confirming that Norway has achieved a
significant improvement in average scores at both the 4th and
5th grade since 2011. Norwegian girls have improved more
than boys in terms of points scored, which means that the gender difference
in favour of girls has increased during the last five years. Norwegian
5th grade students perform very well on the electronic
reading test (ePIRLS), with only one country performing better on
the international ranking.
Open access(side 50-74)
av Hildegunn Støle og Knut Schwippert
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
I denne artikkelen presenteres den nye elektroniske leseprøven ePIRLS.
Norske resultater analyseres i lys av bakgrunnsvariabler som elevenes
kjønn, digitale aktiviteter og fritidslesing. Et par av disse sammenliknes
med elevresultatene fra den tradisjonelle, papirbaserte PIRLS. I
tillegg sammenliknes norske 5.-trinnselevers resultater med noen
av de andre landenes resultater, i hovedsak våre naboland Danmark og
Sverige.
ABSTRACT
This article presents the new electronic reading assessment,
ePIRLS. Norwegian results are analysed in relations to background
variables such as gender, students’ digital activities and leisure
reading. A couple of these analyses include results from the traditional
paper-and-pencil PIRLS assessment. Some results from Norwegian 5th grade
students are compared to results from some of the other countries,
in particular our neighbours, Denmark and Sweden.
Open access(side 75-95)
av Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Norske klasserom er preget av språklig og kulturelt mangfold.
PIRLS 2016 dokumenterer prestasjonsforskjeller mellom norske enspråklige
og flerspråklige elever på 4. og 5. trinn. For Norges del viser
både enspråklige og flerspråklige elever framgang i leseskår. I
denne artikkelen ser vi nærmere på resultatene for de flerspråklige elevene
i Norge, og undersøker hva utvalgte bakgrunnsfaktorer har å si for
resultater i lesing.
ABSTRACT
Norwegian classrooms are characterised by linguistic and cultural diversity.
PIRLS 2016 documents differences in performance level between Norwegian monolingual
and multilingual students for 4th and 5th graders.
In Norway, both monolingual and multilingual students show progression
in reading results. In this article, we examine more closely the
results of multilingual students in Norway and investigate how selected
background variables impact on scores in reading literacy.
Open access(side 96-107)
av Kjersti Lundetræ og Margunn Mossige
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
For å undersøke i hvilken grad ordlesingsferdigheter kan forklare elevenes
leseforståelse, har man i den norske versjonen av PIRLS inkludert
en ordkjedeprøve som tester elevenes ordgjenkjenning. I denne artikkelen
undersøkes sammenhengen mellom ordgjenkjenning og leseforståelse
på 4. og 5. trinn. Sammenhengen mellom ordgjenkjenning og leseforståelse
er sterkest på 4. trinn, men på begge trinn er det signifikante
forskjeller i ordgjenkjenning mellom elever på ulike mestringsnivå
i leseforståelse. Det er også signifikante forskjeller i leseforståelse
mellom elever på ulike nivå av ordgjenkjenning. Artikkelen drøfter
mulige konsekvenser for leseopplæringen på 4. og 5. trinn.
ABSTRACT
In order to gauge the extent to which word reading skills can
explain students' reading comprehension, the Norwegian version of
PIRLS includes a word chain test that examines word recognition
skills in students. In this article we examine the connection between
word recognition and reading comprehension of students in grades
4 and 5. The correlation between word recognition and reading comprehension is
strongest in grade 4, but in both grades there are significant differences
in word recognition skills between students at different levels
of mastery in reading comprehension. The results also show significant
differences in reading comprehension between students at different
levels of word recognition. In the article, possible consequences
for the teaching of reading in grades 4 and 5 are discussed.
Open access(side 108-131)
av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Katrin Schulz-Heidorf
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Med utgangspunkt i informasjon fra spørreskjemaet til lærerne
i PIRLS ser vi om det er faktorer når det gjelder lærernes kompetanse
og praksis som kan ha betydning for utviklingen av elevenes leseferdigheter,
og om det er forhold som har endret seg siden forrige PIRLS-undersøkelse.
Sentrale funn er at lærerne bruker mer tid på etter- og videreutdanning,
og at det er tydelige tegn på at lærernes praksis endres i tråd
med prinsipper for god leseopplæring. Vi finner sammenheng både
mellom elevenes leseresultat og grad av lærersamarbeid og mellom
elevenes leseresultat og skolens læringstrykk.
ABSTRACT
Based on information acquired from the PIRLS 2016 teacher questionnaire, we
explore if there are factors relating to teachers’ competence and
practices that may influence the development of students’ reading
skills. We also take into consideration any changes in these factors
since the last PIRLS study. We find that teachers participate more often
in development programs. There is a clear indication that teachers
change their reading practices in the classroom in accordance with
best practice in reading instruction. We find a correlation between
students’ reading scores and the degree of teachers’ cooperation
and between students’ reading scores and schools´ focus on academic
success.
Open access(side 132-153)
av Oddny
Judith Solheim og Egil Gabrielsen
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
I denne artikkelen undersøker vi sammenhenger mellom leseferdighet
og ulike aspekter ved skolemiljø. Vi sorterer skolemiljø inn under
fire hovedkategorier: læringsmiljø, fellesskap, trygghet og skolens
rammefaktorer. Resultatene fra PIRLS 2016 viser at Norge har et
godt skolemiljø sammenlignet med andre nordiske land og i et internasjonalt
perspektiv. Videre finner vi klare sammenhenger mellom skolemiljø
og leseferdighet. Forhold knyttet til kategoriene fellesskap og
trygghet ser ut til å ha størst betydning.
ABSTRACT
In this article, we investigate connections between reading literacy
and aspects of the school environment. We divide school environment
into four main categories: academic environment, community, safety
and institutional environment. Results from PIRLS 2016 indicate
that Norway has a good school environment both compared to other
Nordic countries and from an international perspective. Further,
we find clear connections between school environment and reading
literacy. Aspects related to the categories of community and safety
seems to be most important.
Open access(side 154-165)
av Kjersti Lundetræ og Egil Gabrielsen
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Sammenlignet med resultatene fra tidligere PIRLS-runder, er det
nå færre elever både på 4. og 5. klassetrinn som må betegnes som
svake lesere i Norge. Fortsatt er det et klart flertall av gutter
som inngår i denne kategorien. Skolenes beredskap for å hjelpe elever
som strever med lesing, synes fortsatt å variere. Det er bekymringsfullt
at over en tredjedel av elevene har lærere som oppgir at de aldri
får hjelp av en spesialist på leseopplæring, og at andelen elever
med lærere som svarte at «de venter og ser om lesevanskene bedrer
seg», viser en signifikant økning siden 2011.
ABSTRACT
Compared to the results from previous PIRLS assessments, there
is a reduction in the number of both 4th and 5th grade
students categorised as “poor readers” in Norway. However, there
are still more boys than girls in this category. It seems to vary
what support the schools can provide for struggling readers. It
is worrying that more than a third of Norwegian teachers report
that they never receive help from an early reading specialist, and
that, since 2011, there is a significant increase in the number
of students whose teachers reported that they “wait for the reading
difficulties to pass”.
Open access(side 166-185)
av Ingeborg
Margrete Berge, Lise Helgevold og Katrin Schulz-Heidorf
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke lesestrategier lærerne
på 4. trinn rapporterer at de underviser i, hvor ofte de underviser
i ulike strategier og om strategiundervisningen varierer mellom
ulike klasser. Utvalget er alle lærerne fra 4. trinn som har besvart
«PIRLS 2016, Spørreskjema for lærere». Resultatene i denne artikkelen viser
utviklingsmuligheter i retning av hyppigere arbeid med strategier
som kan utvikle elevenes dybdeforståelse, også på 4. trinn.
ABSTRACT
In this article, we explore 4th grade teachers’ reporting
on their instruction of reading strategies: which ones they teach,
how often they teach them and whether strategies instruction varies
among the classes they teach. The sample consists of all 4th grade
teachers who responded to the PIRLS 2016 teachers’ questionnaire.
Our results show that there is potential for more frequent strategy
instruction in order to ensure that students’ comprehension is developed
further, even at 4th grade.
Open access(side 186-203)
av Oddny
Judith Solheim og Aslaug
Fodstad Gourvennec
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Kjønnsforskjeller i leseferdighet og lesemotivasjon er bredt
omtalt i forskning og offentlighet. I denne artikkelen ser vi nærmere
på de sterkeste og svakeste leserne blant både jenter og gutter
i PIRLS 2016. Vi undersøker leseferdighet, opplevelse av leseundervisningen,
lesevaner og lesepreferanser samt selvopplevd leseferdighet blant
elevene i ytterpunktene av mestringsskalaen. Resultatene indikerer
at ferdighetsnivå i lesing er mer avgjørende enn kjønn for hva som
kjennetegner disse elevenes leserprofil.
ABSTRACT
Gender differences in reading skills and motivation for reading
are widely discussed in research as well as in the public sphere.
In this article we take a closer look at the strongest and poorest
readers among girls and boys in PIRLS 2016. We investigate reading
achievement, experiences of literacy teaching, reading habits and
preferences as well as students’ own perception of their reading
skills. The results indicate that reading achievement level is more
important than gender for these students’ reading profile.
Open access(side 204-221)
av Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
I artikkelen sammenliknes de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001–2016
for elever født tidlig og seint i kalenderåret. I alle de fire rundene
av PIRLS registreres en signifikant forskjell i snittskår til fordel
for de eldste elevene i årskullene. Det er særlig guttene født i
november og desember som kommer ut med lavere skår enn sine klassekamerater.
I artikkelen drøftes resultatene i lys av de signalene som er gitt
for leseopplæringen i de to siste nasjonale læreplanene, L97 og
LK06.
ABSTRACT
The present article compares Norwegian PIRLS results from 2001 through
2016 (four cycles) focusing on students born early versus late in
the year. A significant difference in favour of students born early
is observed in each of the four PIRLS cycles. Especially boys born
in November and December score below their classmates. This finding
is discussed in light of the two most recent curricula, L97 and LK06,
and what each of these curricula signals regarding early reading
instruction.
Open access(side 222-232)
av Egil Gabrielsen og Knut Schwippert
SammendragEngelsk sammendrag
SAMMENDRAG
Med norsk skolehistorie som bakgrunn sammenligner vi i denne artikkelen
PIRLS-resultatene fra kommuner av ulik størrelse. Prinsippet om
en enhetsskole, som skal omfatte alle barn og gi et likeverdig tilbud
til elevene, har en over hundreårig tradisjon i Norge. Spørsmålet
som reises, er i hvilken grad leseresultatene i 2016 kan sies å
gjenspeile dette idealet. Resultatene viser at 5.-trinnselevene
i de minste kommunene oppnår svakere leseresultater enn elevene
i større kommuner, både på PIRLS og ePIRLS.
ABSTRACT
The present article compares PIRLS-results from differently sized Norwegian
municipalities in light of the history of the Norwegian school system.
The principle of a unitary school system, providing equal opportunities
for all, has a 100-year-old tradition in Norway. However, we question
whether the 2016 reading results seem to reflect this ideal. Our
analyses reveal that 5th grade students from the smallest municipalities
have poorer reading results than students from larger municipalities
in both PIRLS and ePIRLS.
Denne boken handler om leseferdighetene til elever i 10-årsalderen. I Norge er elevene da på 4. og 5. klassetrinn, og det forventes at de i stadig større grad skal bruke lesing for å lære fag. Hvordan står det til med barnas leseferdigheter?
Gjennom leseundersøkelsen PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) blir vi kjent med 10-åringenes lesing. I tillegg til å kartlegge hvor godt barna leser, gir PIRLS også viktig informasjon om forhold som påvirker utvikling av leseferdigheter. Hvilken betydning har alder ved skolestart, klassestørrelse, lærerens kompetanse og rektors holdninger? Hvilke forskjeller er det mellom lesekompetansen til gutter og jenter, og hvordan følger skolen opp dem som strever? Og hva skjer når elevene leser digitalt?
Siden PIRLS har blitt gjennomført hvert femte år siden 2001, kan vi også studere utviklingen i leseferdigheter over tid.
I denne boken presenteres resultatene fra PIRLS 2016. Oppmerksomheten er særlig rettet mot norske forhold. Fordi PIRLS gjennomføres i over 50 land, kan vi også gi et detaljert bilde av hvordan norske elever klarer seg sammenlignet med elever internasjonalt.
Bokens redaktør er Egil Gabrielsen, prosjektleder for PIRLS 2016 i Norge. Øvrige bidragsytere er Ingeborg Margrete Berge, Njål Foldnes, Unni Fuglestad, Aslaug Fodstad Gourvennec, Lise Helgevold, Toril Frafjord Hoem, Johanne Hovig, Kjersti Lundetræ, Margunn Mossige, Katrin Schulz-Heidorf, Knut Schwippert, Oddny Judith Solheim, Olaug Strand, Hildegunn Støle og Åse Kari Hansen Wagner. Alle er tilknyttet Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger.
Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>
