Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-150)
av Elisabeth Andersen & Susanne Kaun
SammendragEngelsk sammendrag

På korets vestvegg i Sauherad kirke i Telemark befinner det seg et spektakulært veggmaleri referert til som demonveggen. I svarte streker på hvit kalk er tusenvis av demoner og andre vesener malt i og rundt hverandre. Veggen ble restaurert av konservator Gerhard Gotaas i 1940–41 og vakte stor oppmerksomhet, siden har den vært et mysterium da ingen har funnet andre paralleller. I denne artikkelen avslører vi at demondekoren ble skapt av Gotaas selv, malt på og rundt dekorfragmenter fra en annen dekor. Den opprinnelige dekoren er antagelig fra 1500- eller 1600-tallet og kan ha vært en del av en profetrekke.

On the west wall of the chancel in Sauherad church in Telemark there is a spectacular mural often called demonveggen, the demon wall. In black lines on white lime, thousands of demons and other figures are painted in and around each other. The wall was uncovered and treated by conservator Gerhard Gotaas in 1940–41 and attracted much attention and has since been a mystery as no one has found other parallels. In this article, we reveal that the wall painting was created by Gotaas himself, painted on fragments from another mural. This original was probably from the 16th–17th century and may have been part of a series of prophets.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-164)
av Mads Langnes
SammendragEngelsk sammendrag

Dei store og tette fellestuna hadde vore den vanlege, rurale busetnadsforma på Vestlandet gjennom fleire hundreår, men vart splitta opp og forsvann på slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet. Denne artikkelen diskuterer kunstnaren Nikolai Astrup og kva rolle han hadde som skildrar av denne rurale busetnadsforma som var på veg ut or historia i hans eiga samtid.

The villages (“tun”) had been the usual, rural settlement structure in western Norway for several centuries, but were split up and disappeared in the late 1800s and early 1900s. This article discusses the artist Nikolai Astrup, and what role he had in depicting this rural settlement structure, that was evaporating out of history in his own time.

Åpen tilgang
(side 165-177)
av Nils Messel
SammendragEngelsk sammendrag

På midten av 1800-tallet oppnådde den afroamerikanske kunstneren Robert S. Duncanson internasjonal anerkjennelse for sine sublime landskapsmalerier. Hans mest berømte verk, Lotusspisernes land, ble solgt i England i 1866. Omtrent 20 år senere ble bildet donert til Nasjonalgalleriet i Norge fra Anton C. Houen. Etter Houens ønske ble maleriet deponert på slottet i Kristiania. Uheldigvis ble ikke verket påført eiermerke eller inventarnummer før det ble sendt til slottet. I 1905, før ankomsten av et nytt dynasti, ble Lotusspisernes land feilaktig sendt til Stokholm sammen med tusenvis av andre gjenstander fra Kong Oscar IIs husholdning.

In the 1850ʼs and 1860ʼs the afroamerican Robert.S. Duncanson won international acclaim for his sublime landscape paintings. His most famous work, Land of the Lotus Eaters was sold in England in 1866. Some twenty years later, in 1887, it was donated to the National Gallery of Norway by the Norwegian tycoon Anton C. Houen. According to Houenʼs wish, the painting should be lent to the royal palace in Kristiania. Unfortunately no ownership mark was put on the frame since the picture was sent directly from London to the palace. In 1905, before the arrival of a new dynasty, Land of the Lotus Eaters was erroneously transported to Stockholm, with thousands of other items from the royal household goods of King Oscar II.

Kunst og Kultur
3-2021, årgang 104
https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

Ansvarlig redaktør
Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

Redaksjonssekretær
Aud Aasen

Redaksjonsråd
Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet
Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo
Margrethe C. Stang, NTNU
Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter
Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
Omslagsdesign: KORD
ISSN online: 1504-3029
DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2021

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon