Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-19)
av Christine Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Familiebilder må studeres i lys av deres forankring i familiekonteksten for å kunne forstås i sin kompleksitet. Med utgangspunkt i, blant andre, Stanley Cavells refleksjoner rundt fotografi, skeptisisme og selverkjennelse, demonstrerer teksten hvordan familiefotografiet, til tross for at det er en genre styrt av en rekke begrensninger, også har et stort potensial for å uttrykke individualitet. Artikkelen viser også hvordan familiefotografiet har dette til felles med dagligspråket.

This essay argues that family pictures must be studied with regards to their embeddedness within the family context to grasp their complexity. Using among others Stanley Cavell’s reflections on photography, scepticism, and self-knowledge as a point of departure, the text demonstrates how family photography, despite being a genre governed by a number of limitations, also has great potential for expressing individuality. The article also shows how this is a capacity that it has in common with ordinary language.

Åpen tilgang
Fotoalbumet
– ei forteljing om makt, struktur og det demokratiske kjøleskapet
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-28)
av Jorun Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

På kva måtar framstår familiealbumet som ein identitetskonstruksjon, og kven har eigentleg makta over konstruksjonen? I denne artikkelen vert desse spørsmåla stilt. Mellom anna ved å referere til antikkens omgrep techne tou biou, livskunst, argumenterer eg for at familiealbumet er eit sosialt medium, som i stor grad reflekterer dei subjektive og ideelle minna albumets skapar helst ønskjer å formidla. Nyttar ein albumet til å konstruere identitetar, kan det få konsekvensar for dei som er inkludert i forteljinga.

In what ways does the family album appear as an identity construction, and who has the power over the construction? In this article these questions are asked. By referring to the ancient term techne tou biou – the art of living, I argue that the family album is a social medium, which largely reflects the subjective and ideal memories the album’s creator wants to convey. If the family album is used to construct life lies, it may have consequences for those represented in it.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-40)
av Pauline Ann Hoath
SammendragEngelsk sammendrag

This article centres on four albums compiled by a British soldier of low rank serving in the Mandates of Iraq and Palestine from 1922–1926. It addresses how they have taken on new meaning as family albums after decades of neglect. In addition, it argues that the content of the albums brings into focus those whose role in history is usually overlooked, and simultaneously acts as a catalyst to shed light on a relatively unknown chapter of British history.

Utgangspunktet for denne artikkelen er fire fotografialbumer, satt sammen av en menig britisk soldat da han tjenestegjorde i de britiske mandatene i Irak og Palestina fra 1922 til 1926. Den omhandler hvordan albumene har fått ny mening som familiealbumer, etter mange tiår i glemselen. I tillegg viser den hvordan innholdet setter fokus på rollen til en gruppe mennesker som vanligvis blir oversett i historien og samtidig fungerer som en katalysator som kan belyse et relativt ukjent kapittel i britisk historie.

Åpen tilgang
«Undertrykkelsen har vært motbydelig for meg»
Familiefotografi, fornorskning og aktivisme
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-56)
av Sigrid Lien & Hilde Wallem Nielssen
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i den samiske aktivisten Ingolf Kvandahls familiefotografier, diskuterer denne artikkelen hvordan Kvandahl-familien bruker fotografiet til å etablere sin historie. Den viser hvordan fotografiene i albumet manifesterer historiske prosesser som dels griper inn i hverandre, dels løper parallelt og dels kan stå i motsetning til hverandre: fornorskning, modernisering, samepolitisk aktivisme. I albumet presses spenningene i disse prosessene opp til overflaten i en estetikk ladet med kontraster og kontradiksjoner.

Taking Sámi activist Ingolf Kvandahl’s family photographs as a point of departure, this article discusses how a Sámi family uses photography to establish their own history. It demonstrates how the album photographs materialize concurrent historical processes: parallel, entangled and contradictory – Norwegianization, modernization and Sámi activism. Tensions caused by these concurrences are aesthetically brought to the surface on album pages loaded with contrasts and contradictions.

Kunst og Kultur

1-2021, årgang 104

https://www.idunn.no/kk

 

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

 

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

 

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

 

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

 

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

 

Ansvarlig redaktør

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

 

Gjesteredaktør

Sigrid Lien, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonssekretær

Beate Marie Bang, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonsråd

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

 

© Universitetsforlaget 2021

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon