Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Velkommen vor Monarch!
Æresporte fra Christian VI’s Norgesrejse – beskrevet og set
Vitenskapelig publikasjon
(side 206-221)
av Ulla Kjær
SammendragEngelsk sammendrag

I 1733 foretog Christian VI en 19 uger lang rejse til Norge. Overalt blev han modtaget med æresporte, og i de to beretninger om hans rejse, der senere blev udgivet, blev disse porte beskrevet og en del af dem afbildet. I den ene publikation synes portene skildret ud fra beskrivelserne frem for ud fra selvsyn, og i den anden synes illustrationerne baseret på personlige oplevelser. Det har medført tankevækkende forskelle.

In 1733, Christian VI made a journey to Norway. He was received everywhere with temporary triumphal arches, and in the two accounts of his tour which have later been published, these arches are described and some of them depicted. In one publication the arches appear to be portrayed from descriptions rather than from self-view, and in the other, the illustrations appear to be based on personal experience. It has caused thought-provoking differences.

Åpen tilgang
Rasjonelle fabrikker
Fabrikkarkitektur som styringsredskap i første halvdel av 1900-tallet
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-231)
av Peter Forrás
SammendragEngelsk sammendrag

Tidlig på 1900-tallet oppsto det nye ideer om fabrikkbygninger; de ble ikke lenger bare sett på som et hus for maskiner og arbeid, men som en «supermaskin» som kunne være et redskap til å styre maskiner, arbeid og produksjon i retning av høyere og mer rasjonell produksjon. Ideen om rasjonelle fabrikker var av amerikansk opphav, men fikk stor gjennomslagskraft også i norsk industri i løpet av 1920- og 30-årene. Den norske industrien var imidlertid av en noe mindre skala, og man flikket i større grad på eksisterende bygningsmasse fremfor å foreta store investeringer i moderne og (angivelig) rasjonelle anlegg. I tekstilindustrien, som her undersøkes gjennom Salhus Trikotasjefabrikk, vil man finne rasjonelle fabrikker som deler og fragmenter av eldre anlegg, men kanskje også en annen slags industriell logikk der man stadig endret og tilpasset anleggene, fremfor troen på en industriarkitektur som skulle løse alt i og med én bygning.

The early 19th century witnessed a development of a new idea of the factory building; they were no longer considered mere houses for machines, but as ‘supermachines’ that could supervise work, machines, and production as a whole. The idea of so called ‘rational factories’ had American origins and was applied in Norwegian industry during the 1920s and 1930s. The small-scale Norwegian industry however, especially the textile industry examined here, forced rational factory design to reuse older ‘pre-rational’ factory buildings. Consequently, industrial architecture in Norway was only in part ‘rational’ according to the standards of scientific management, as I show by examining and discussing the Salhus trikotasjefabrikk.

Åpen tilgang
Ett monogram från barockens tid och målaren Set Knutsson
Attribuering baserad på stilanalys av skrift
Vitenskapelig publikasjon
(side 232-245)
av Olof Holm
SammendragEngelsk sammendrag

I denna artikel dechiffreras ett monogram tillhörande en hittills obskyr barockmålare. Det visar sig att monogrammet tillhör en mästare som har signerat minst en bevarad målning med sitt fulla namn: Set Knutsson. Han verkade i Trøndelag, Nordmøre och Romsdal i Norge samt i Jämtland i nuvarande Sverige från 1630-talet och dog i Trondheim 1682. En attribueringsmetod som spelar en viktig roll i undersökningen är jämförande stilanalys baserad på målad skrift.

In this paper a hitherto obscure Baroque artist’s monogram is deciphered. It turns out that it belongs to a master named Set Knutsson, who has used his full name as a signature on at least one preserved painting. He worked in Mid-Norway and in Jämtland in present-day Sweden from the 1630s and died in Trondheim in 1682. An attribution method important to this study is comparative style analysis based on painted script.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 246-258)
av Kaja Kollandsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Ved å se den fargerike (polykrome) middelalderkunstens maleriske uttrykk i lys av materialitetsoppfattelsen i middelalderens kristne univers, fremstår et visuelt vokabular som kan analyseres mot tidens kulturelle kapital. Denne artikkelen diskuterer hvordan en konserveringsfaglig innfallsvinkel kan bidra til en tverrfaglig tilnærming til disse verkene. Videre hvordan kunnskap om gjenstandenes materialitet bidrar til økt forståelse av deres rolle som formidlere av det hellige som del av en større katolsk tradisjon i Europa.

By discussing the colourful expressions of polychrome wooden medieval church art in the light of the perception of the materiality of the Medieval Christian universe, a visual vocabulary emerges that can be analysed against the cultural capital of the time. How the perspective of the field of conservation can contribute to an interdisciplinary approach to these objects is discussed. Furthermore, how knowledge of their materiality contributes to a greater understanding of the role of these works as mediators of the sacred, is seen in line with the Catholic traditions of Europe.

Kunst og Kultur

4-2020, årgang 103

https://www.idunn.no/kk

 

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

 

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

 

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

 

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

 

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

 

Ansvarlig redaktør

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonssekretær

Beate Marie Bang, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonsråd

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

 

© Universitetsforlaget 2020

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon