Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 197-211)
av Morten Spjøtvold
SammendragEngelsk sammendrag

På Pariserutstillingen i 1900 anskaffet den unge kunsthistorikeren Jens Thiis (1870–1942) en betydelig samling av fransk art nouveau til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondhjem. Innkjøpene har ikke tidligere vært gjenstand for inngående undersøkelser, og denne artikkelen argumenterer for at de kan leses som uttrykk for Thiis’ holdninger til samtidens kunsthåndverk. Gjenstandene analyseres i lys av sentrale strømninger i europeisk kunsthåndverk rundt 1900, deriblant japonisme, industrialismens påvirkning på samtidens gjenstandsproduksjon samt nåtidsstil.

At the Exposition Universelle de 1900, the Museum of Decorative Arts in Trondhjem bought a considerable collection of French art nouveau. In charge of the acquisition was the Norwegian art historian Jens Thiis (1870–1942), at that time the museum’s chief curator and later director. This article will strive to analyze how the objects from the Paris Exposition reflect Thiis’ views on modern decorative arts. Key points in this analysis will be Japonism, the relationship between industrialization and decorative arts and the search for a modern style.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 212-223)
av Lin Stafne-Pfisterer
SammendragEngelsk sammendrag

Villa Stenersen (1939) på Vinderen i Oslo har vært gjenstand for mange studier, men forholdet mellom skulpturene på tomten og arkitekturen er underbelyst. Denne artikkelen analyser hvordan Gerhard Hennings Kvinnelig torso (1928) og Sittende pike (1936–37) er plassert og viser hvordan skulpturene iscenesetter arkitekturen. Inne i husets kjerne bidrar Gustav Vigelands Mor og barn (1904) til å levendegjøre trapperommet. Jeg argumenterer for at arkitekt Arne Korsmo påvirket valget av skulpturer, hvordan de ble plassert og at Villa Stensersens utforming er preget av vitalismen.

Villa Stenersen (1939) in Oslo has been the subject of many studies, but the relationship between the sculptures at the site and the architecture has not been discussed. This article analyses how Gerhard Henning’s Female Torso (1928) and Sitting girl (1936–37) are placed on the site, and shows how the sculptures stage the architecture. Inside, Gustav VIgeland’s Mother and Child (1904) animates the stairwell. I argue that the architect, Arne Korsmo, influenced the choice of sculptures, as well as how they were displayed; furthermore, that Villa Stensersen is influenced by Vitalism.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 224-239)
av Astrid Skjerven
SammendragEngelsk sammendrag

Bauhaus anses å ha en uovertruffen betydning for utviklingen av modernismen. Dette synet omfatter også undervisningen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Realiteten var mer sammensatt. Reformarbeidet ved skolen i mellom- og etterkrigstiden ble ledet av rektor Jacob Prytz. I mellomkrigstiden var Deutscher Werkbund og Le Corbusier de viktigste forbildene. Den underliggende problematikken så vel for Bauhaus som for SHKS, var hvordan estetisk kvalitet kunne opprettholdes i en industrialisert produksjon.

Bauhaus is supposed to have had an unprecedented impact on the development of Modernism. This view also comprises Statens håndverks- og kunstindustriskole. The reality was more complex. The reforms were led by Rector Jacob Prytz. In the period between the wars, Deutscher Werkbund and Le Corbusier constituted the main ideals. Knut Knutsen’s teaching of form was the most significant expression of inspiration from Bauhaus. In the postwar era, the Illinois Institute of Design in Chicago was the leading ideal, which led to a polarization between industrial design and crafts. The underlying problematics at both Bauhaus and SHKS were how aesthetic quality could be maintained in industrial production.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 240-253)
av Marie-Theres Federhofer & Ingeborg Høvik
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utfordrer anvendeligheten av konseptet Outsider Art gjennom en analyse av Herleik Kristiansens kunstneriske prosesser. Kristiansen er psykisk utviklingshemmet, og i perioden 1963–93 var han beboer ved institusjonen Trastad Gård. Prosessene som diskuteres er: Kristiansens utvikling som kunstner, hans særegne måte å skape kunst på og til sist transformasjonen av natur til kultur i verkene hans, der vi presenterer en alternativ fenomenologisk lesning av Fugler i snøstorm.

This article challenges the usefulness of the concept of Outsider Art with specific reference to Herleik Kristiansen’s artistic development and aesthetic expression. Between 1963 and 1993, Kristiansen was institutionalized as one of the many mentally disabled children at Trastad Gård. This turned out to be what fostered his development as an artist. Examining his artistic processes, this article argues that Kristiansen’s works are expressions of his belonging in the world.

Kunst og Kultur

4-2019, årgang 102

https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

 

Ansvarlig redaktør

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonssekretær

Beate Marie Bang, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonsråd

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2019

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon