Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-145)
av Tore Kirkholt
SammendragEngelsk sammendrag

Hans Ulrich Gumbrecht har argumentert for at då ein ny, refleksiv observatørrolle vart etablert i løpet av det 19. hundreåret, førte det til ei stor interesse for spørsmålet om det var muleg å sameina observasjonen av verda gjennom sansane (persepsjonen) med den tilgangen til verda vi har gjennom bruk av omgrep (erfaringa). Essayet argumenterer for at denne interessa var sentral i den norske kunstdebatten mot slutten av det 19. hundreåret og undersøkjer korleis kritikarar, kunsthistorikarar og kunstnarar tenkte kring forholdet mellom persepsjon og erfaring i samband med dei kunstnariske hovudstraumane i tida.

Hans Ulrich Gumbrecht has put forward the thesis that when a new, reflexive observer role was established in the nineteenth century, this led to a broad interest in the possibility of reconciling our observation of the world through our senses (perception), with a world-appropriation through use of concepts (experience). This essay argues that this was a main interest in the artistic debate in Norway towards the end of the 19th century, and investigates how critics, art historians and artists thought about the relation between perception and experience when it came to the main artistic movements of this time.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 146-159)
av Kesia Eidesen Halvorsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Barndomshjemmet, Ålhus prestegård, er et sentralt motiv i Nikolai Astrups kunstnerskap. Prestegården fremstilles på mange forskjellige måter og med en variert grad av klarhet. Med utgangspunkt i Astrups begrep om dunkelhet, analyserer jeg prestegårdsbildenes dunkle estetikk. Dunkelheten tar form som halvmørke og skygger, men også som noe ubestemmelig mellom lys og mørke. Artikkelen argumenterer for at dunkelheten er beslektet med erindring i prestegårdsbildene. Dunkelhetens vaghet, i form av det uklare og ufokuserte, gir form til det som bare fornemmes og anes. Manifestasjonene av dunkelhet visualiserer erindringens ustabile og fragmenterte natur.

The childhood home: the Ålhus parsonage, is a central motif in the art of Nikolai Astrup. The parsonage is depicted in many ways and with a strikingly changing degree of clarity. With Astrup’s concept of the obscure (dunkelheit) as a point of departure, I analyze the obscure esthetics of the parsonage paintings. The obscure takes form as half-darkness and shadows but is also something indeterminate between light and darkness. The article argues that the obscure is connected with memory in the parsonage paintings. The vague nature of the obscure is expressed through the blurred and unfocused, which gives form to what can only be sensed. The manifestations of the obscure visualize the labile and fragmented nature of memory.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 160-175)
av Øystein Ustvedt
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker fem landskapsbilder av Edvard Munch. Kvintetten skiller seg ut fra hans øvrige motivrepetisjoner, dels ved at det handler om et rent landskap, dels ved at de er svært like. Replikker eller variasjoner over et tema? I samtiden ble disse maleriene oppfattet som svært viktige, men senere har de falt ut av fremstillingene av Munch som kunstner. Er arbeidene å forstå som anomalier, verk som ikke passer inn den etablerte forståelsen av Munchs kunst? Eller er de sentrale overgangsarbeider i en kunstnerisk fornyelse?

The article examines five landscapes by Edvard Munch that stand out from his well-known re-use of own motifs; partly because they deal with a mere landscape, partly because they appear to be almost identical. Replicas or variations? They were perceived as important works by contemporary critics and collectors but later fell out of Munch’s history as an artist. Are they to be understood as anomalies, works that do not fit into the established understanding of Munch as an artist? Or are they key works in his artistic renewal?

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-190)
av Monica Grini
SammendragEngelsk sammendrag

I mesteparten av Nasjonalmuseets nærmere tohundreårige historie har samiske forhold spilt en fraværende rolle. I 2018 sendte museet ut en pressemelding om at «Nasjonalmuseet styrker samlingen av samisk kunst», noe som kan ses som uttrykk for en vending i museets samlingshistorie og representasjonspraksis. Artikkelen forsøker å kontekstualisere utsagnene i pressemeldingen gjennom en undersøkelse av hvordan samisk kunst har blitt samlet og artikulert ved museet i et bredere perspektiv.

This article takes as its starting point a recent press release from Norway’s National Art Museum: here the museum asserts a “strengthening of its collection of Sami art”. The article charts the assembling and articulation of Sami material in the museum and argues that Sami art doesn’t stand out as a special area of interest in a longer perspective. Nevertheless, the recent shift indicated by the statement may function to work reflexively upon the collection, and could make it emerge in a new light when the museum re-opens in 2020.

Kunst og Kultur

3-2019, årgang 102

https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

 

Ansvarlig redaktør

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonssekretær

Beate Marie Bang, Nasjonalmuseet

 

Redaksjonsråd

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2019

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon