Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 83-102)
av Kaja M. H. Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

I tiden etter reformasjonen ble epitafier hengt opp på de lutherske kirkeveggene over hele det protestantiske området, også i Norge. I norske kirker og museer er det i dag bevart snaut 200 epitafier fra perioden 1537–1700. Basert på en studie av disse epitafiene, vil denne artikkelen undersøke trekk ved epitafienes bildespråk og tavlenes offisielle og uoffisielle funksjoner.

After the Reformation, epitaphs were hung on the Lutheran church walls all over the Protestant area, Norway was no exception. Today, around 200 epitaphs made before the 18th century are preserved and kept in Norwegian churches and museums. Based on a study of the preserved Norwegian epitaphs, this article aims to shed light on the iconography and functions of Norwegian epitaphs from the early modern period.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-118)
av Even Smith Wergeland
SammendragEngelsk sammendrag

Fleirtalet av norske rådhus frå etterkrigstida har klare fellestrekk: Dei var store i skala, bygd i betong og sentrale i samfunnsutviklinga – og dei fleste er framleis i bruk. Med basis i verneteoretiske perspektiv som vern gjennom bruk og eksperimentell bevaring, argumenterer eg for at desse rådhusa har gjenbrukspotensial, men at dei samstundes er krevjande å handsame, fordi dei ofte kjem i konflikt med eksisterande miljøkrav, vernestrategiar og folkelege oppfatningar om vakker arkitektur.

Many Norwegian post-war town halls have distinct features in common: They were large-scale for their time, built in concrete and central to societal development during the reformation of Norway’s municipal structure in the 1960s. Most of them are still in use. On the basis of heritage theory perspectives like uses of heritage and experimental preservation I argue that these town halls have a potential for re-use but, simultaneously, that they are complicated to manage as they are often in conflict with current environmental standards, heritage strategies and popular perceptions of beautiful architecture.

Kunst og Kultur

2-2019, årgang 102

https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur ble etablert av Harry Fett og Haakon Shetelig i 1910. Det er det eldste kunsthistoriske tidsskriftet i Norge og publiserer ny forskning på høyt vitenskapelig nivå.

Tidsskriftet er den viktigste norskspråklige formidlingskanalen for kunsthistorikere og dekker billedkunst, arkitektur og design fra middelalderen til i dag.

Kunst og Kultur retter seg mot forskere og fagmiljøer som arbeider med kunsthistoriske perspektiver og problemstillinger.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Kunst og Kultur kommer ut fire ganger årlig.

Fra og med 2017 utgis tidsskriftet med åpen tilgang (open access).

ANSVARLIG REDAKTØR

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

REDAKSJONSSEKRETÆR

Beate Marie Bang, Nasjonalmuseet

REDAKSJONSRÅD

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2019

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon