Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 208-223)
av Gustav Jørgen Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

The article investigates the relationship between empathy and aesthetics from a dual perspective. First, I discuss a painting by the Norwegian painter Edvard Munch, Weeping Nude [Gråtende akt] (1913–14), through the lens of 19th century theories on aesthetic empathy, primarily as formulated by Theodor Lipps and Robert Vischer. And second, I reverse the point of view in order to discuss empathy and aesthetics through the lens of what I call the paradoxical pictorial thought of Munch’s paintings. In contrast to the 19th century theories on aesthetic empathy, which I argue presuppose the distinct separation between subjectivity (interiority) and objectivity (exteriority), I contend that Munch’s paintings articulate how the affective dimension of our being is not private, and interior, but something that is sharable prior to the subject–object division.

Artikkelen undersøker forholdet mellom empati og estetikk fra et tosidig perspektiv. Først diskuterer jeg et maleri av Edvard Munch, Gråtende akt (1913–14), i lys av 1800-tallets teorier om estetisk empati, primært slik de er formulert av Theodor Lipps og Robert Vischer. Dernest vender jeg om på synspunktet for slik å diskutere empati og estetikk i lys av det jeg kaller Munchs maleriers paradoksale billedtenkning. I motsetning til 1800-tallets teorier om estetisk empati, som jeg argumenterer forutsetter en tydelig adskillelse mellom subjektivitet (innvendighet) og objektivitet (utvendighet), hevder jeg at Munchs malerier artikulerer hvordan vår væremåtes affektive dimensjon ikke er noe privat og innvendig, men noe vi deler forut for subjekt-objektskillet.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 224-244)
av Erling Moestue Bugge
SammendragEngelsk sammendrag

«Uteksti» var en gruppeutstilling i 1984 der 31 kunstnere stilte ut over seks uker i Oslo. Prosjektet brøt antatte rammer for norsk kunst i både form og innhold. Artikkelen tar for seg enkeltverk i utstillingen og ser på hvordan disse føyer seg inn i kulturelle strømninger i tiden, særlig i lys av begreper som fragmentering, det postmoderne og entropi. Utstillingen ses i lys av tidens politiske oppbrudd, og hvordan den peker fremover mot omfattende kulturelle endringer på 1980-tallet.

“Uteksti” was a group exhibition held in Oslo in 1984. Comprising 31 artists showing works over six weeks, the exhibit broke with supposed frameworks of form and content in Norwegian art at the time. This article discusses individual works through the lens of a wider cultural context, specifically concerning concepts like fragmentation, the postmodern and entropy. It argues that “Uteksti” points a way forward to major changes in Norwegian cultural values in the 1980s.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 245-263)
av Øystein Sjåstad
SammendragEngelsk sammendrag

Få norske kunstnere har hatt like stor suksess i Paris som Edvard Diriks (1855–1930). I årene mellom 1899 og 1922, som her kalles «den sene franske perioden», var han godt integrert i det internasjonale avantgarde-miljøet på Montparnasse. I motsetning til en ofte lunken omtale i norsk kritikk og kunsthistorie, ble han virkelig feiret som en original landskapsmaler av flere franske kritikere. I denne artikkelen undersøkes det hva de franske kritikerne vektla og beundret i Diriks’ kunst. Han fikk kallenavn som «den skandinaviske kjempe» og «vindens maler» og ble sett på som en moderne viking – røff, energisk, primitiv og original. Dette er også begreper som ble brukt for å beskrive bildene hans.

Few Norwegian artists have had the same kind of success in Paris as Edvard Diriks (1855–1930). He flourished in the years between 1899 and 1922, here called “the late French period”, well integrated into the international avant-garde milieu at Montparnasse. Unlike his rather cool reception by Norwegian critics and art historians, he has been celebrated as an original landscapist by French critics. This article will investigate what the French critics noticed and admired in his art. Diriks got nicknames such as “the Scandinavian giant” and “painter of winds” and was perceived as a modern Viking – rough, energetic, primitive and original. This is also terms that were used to describe his paintings.

Kunst og Kultur

4-2018, årgang 101

https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur er Norges eldste kunsthistoriske tidsskrift. Tidsskriftet har til hensikt å publisere det beste fra kunsthistorisk forskning, skrevet av ledende kunsthistorikere i Norge og formidlet med et rikt utvalg illustrasjoner knyttet til stoffet.

Tidsskriftet legger hovedvekt på billedkunst, arkitektur og design/kunsthåndverk, men inneholder også aktuell debatt og bokanmeldelser. Temaene kan være internasjonale eller norske og spenner fra eldre kunst til dagens kunstuttrykk.

Tidsskriftet retter seg mot fagfolk, studenter og allment kunstinteresserte.

ANSVARLIG REDAKTØR

Bente Aass Solbakken, Nasjonalmuseet

REDAKSJONSSEKRETÆR

Beate Marie Bang

REDAKSJONSRÅD

Knut Astrup Bull, Nasjonalmuseet

Øystein Sjåstad, Universitetet i Oslo

Margrethe C. Stang, NTNU

Caroline Ugelstad, Henie Onstad Kunstsenter

Sigrun Åsebø, Universitetet i Bergen

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2018

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon