Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-18)
av MaryClaire Pappas
SammendragEngelsk sammendrag

Edvard Munch rarely depicted images of women bathing in interior settings. Yet these paintings are particularly fascinating since both the bathing space and the bathers remain elusive as it is quite unclear where the women are bathing and for what purpose. This article analyses two of Munch’s interior bathing scenes from the fin-de-siècle through discussing both social understanding of interior bathing spaces at that time and the implications for the female bather within the bathing locale.

Edvard Munch fremstilte sjelden innendørs badende kvinner. Likevel er disse maleriene særlig fascinerende, fordi både lokaliteten og baderne er vanskelige å definere; det er uklart hvor kvinnene bader og hvorfor. Artikkelen analyserer to av Munchs innendørs badescener fra århundreskiftet gjennom en diskusjon av samtidens sosiale forståelse av innendørs bad, og hva det kunne innebære for den kvinnelige baderen i lokalet.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-30)
av Bart Pushaw
SammendragEngelsk sammendrag

This article introduces a group of Norwegian landscapes by the Estonian artist Konrad Mägi (1878–1925), analyzing them through the lens of ecocritical art history in order to emphasize the environmental realities of the region. In doing so, the study challenges normative narratives of National Romanticism within Nordic and Norwegian landscape traditions by opening up conversations about the non-native artist’s engagement with place and the critical contribution of Baltic modernists.

Denne artikkelen undersøker norske landskapsbilder malt av den estiske kunstneren Konrad Mägi (1878–1925) fra et økokritisk perspektiv. Gjennom å vektlegge naturens miljørealiteter blir de vanlige nasjonalromantiske fortellingene innen den nordiske og norske landskapstradisjonen utfordret, og det åpnes opp for en diskurs om forholdet mellom den ikke-innfødte kunstneren og landskapet samt de baltiske kunstnernes bidrag til modernismen.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 31-48)
av Kathrine Lund
SammendragEngelsk sammendrag

I 1930-årene var den norsk-jødiske forretningsmannen og forhandleren av design og brukskunst, Louis Benjamin, en viktig oppdragsgiver for Arne Korsmo, med Villa Benjamin (1935–38) som det mest omfattende prosjektet. Denne artikkelen viser hvordan Korsmos freske Livets gang i spisestuen ble stemplet som degenerert og deretter ødelagt av nazi-regimet. Kunsthistorieskrivingen i Norge har så langt ikke fokusert på hvordan jødiske oppdragsgivere skapte et marked for modernistisk kunst, eller hvilke konsekvenser jødeforfølgelsen hadde for kunstfeltet.

In the 1930s, Norwegian-Jewish designer and merchant of crafts and design, Louis Benjamin, commissioned a series of works from the modernist architect Arne Korsmo, most notably the Villa Benjamin (1935–38). In this text I argue that the fresco painting Korsmo made for the dining room was purposely destroyed by the Nazis during World War II for being ʻentartet’ – degenerate. Earlier scholarship on Norwegian art history has focused neither on Jewish clients and promoters of avant-garde art and architecture during the interwar years, nor on the subsequent persecution of Jews and what it meant in the aesthetic domain.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-67)
av Carina Rech
SammendragEngelsk sammendrag

In 1883 Asta Nørregaard (1853–1933) created her programmatic self-portrait where she is seen working alone in her studio on the altarpiece for Gjøvik church in Norway. This article presents Nørregaard’s previously unpublished correspondence with her close friend Hildegard Thorell (1850–1930), which provides critical insights into the artist’s life in Paris, her work and studio practices. Instead of understanding the self-portrait’s contemplative spirit as expressive of a feeling of isolation in contemporary society and art circles, as put forward by previous research, this study argues for reading In the Studio as a variation on the theme of the Romantic artist as solitary genius.

I 1883 malte Asta Nørregaard (1853–1933) sitt programmatiske selvportrett der vi ser henne alene i atelieret mens hun arbeider med altertavlen til Gjøvik kirke i Norge. Denne artikkelen presenterer den upubliserte brevkorrespondansen med hennes nære venn Hildegaard Thorell (1850–1930), som gir oss en kritisk innsikt i kunstnerens liv i Paris, hennes arbeid og praksis i atelieret. I stedet for å forstå selvportrettets kontemplative stemning som uttrykk for en følelse av isolasjon i det moderne samfunnet og kunstsirkler, som hevdet i tidligere forskning, argumenterer denne studien for å se på I atelieret som en variasjon av temaet om den romantiske kunstneren som et ensomt geni.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-87)
av Vibeke Waallann Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

I mange tekster om Thorolf Holmboe, både de fra hans egen samtid og de skrevet i nyere tid, møter vi på påstander om at han var inspirert av japansk kunst. Imidlertid har det i liten grad blitt analysert hvor og på hvilken måte dette viser seg i kunstnerskapet. I denne artikkelen diskuteres Holmboes kunstnerskap, med vekt på hans bokkunst, i relasjon til japonismen, og det argumenteres for at Holmboe hører til blant de nordiske kunstnerne som tok grunnleggende lærdom fra japansk estetikk.

In many a text about Thorolf Holmboe, both those published in his own time and those written in retrospect, we encounter claims about Japanese inspiration in his works. However, despite these claims, little has been written about where and how this influence appears in his production, nor what Japanese artists or types of objects he may have been inspired by. In this article, a selection of Holmboe’s artworks are discussed in such a context. A variety of works is analyzed in relation to possible Japanese inspirational sources, and it is argued that Holmboe was among those Nordic artists who eagerly learned from what he saw in Japanese art.

Åpen tilgang
»Den norske Kunst forsamler os ikveld …«?
Romantik, nationalisme og norsk kunst og kultur i Kunstnerforeningens »Aftenunderholdning« i marts 1849
Vitenskapelig publikasjon
(side 88-103)
av Søren Kjørup
SammendragEngelsk sammendrag

I slutningen af marts 1849 nåede den norske nationalromantik sit højdepunkt gennem tre »aftenunderholdninger« i Christiania Theater, siges det ofte. Men hvilken slags romantik var der egentlig tale om, og hvor nationalt var overhovedet programmet? Ved at gennemgå samtlige 22 programpunkter – tekster, musik, tableaux vivants – viser forfatteren, at omkring en tredjedel af helheden slet ikke var norsk. Og nok så vigtigt: I modsætning til, hvad der blev lovet i forestillingernes prolog, var den nationalisme, som blev holdt frem, langt fra den snævre, etnisk baserede, som vender ryggen mod alt fremmed, men snarere en åben og demokratisk patriotisme.

Which kinds of nationalism and romanticism were articulated in the three theatrical shows that the newly formed Artists’ Society arranged in Oslo in March 1849? The shows are famous for promoting Norwegian art, but by going through each of the 22 sections of the programme – texts, music, tableaux vivants – the author demonstrates that around a third of the event was not Norwegian at all. More important, however, contrary to what is promised in the prologue, the kind of nationalism that is reflected in the event turns out not to be of the narrow, ethnically based type that shuns foreign influence, but rather of an open and democratic patriotism.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-117)
av Synne Skjulstad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer visningen av kolleksjonen Voss (2001) av designeren Alexander McQueen i lys av begrepet det sublime. Ved å fokusere på medieringspraksiser som overskrider det vi tradisjonelt tenker på som medier, diskuteres hvordan denne motevisningen med ulike virkemidler griper tak i publikums emosjoner og vender moteindustriens kritiske blikk tilbake på seg selv. Det sublime går som en rød tråd gjennom McQueens arbeid, men settes på spissen i denne visningen der forholdet mellom publikum og modeller i visningens rom settes på prøve.

This article discusses the presentation of the fashion designer Alexander McQueen’s collection Voss (2001) by way of the concept of the sublime. In focusing on mediational practices that transcend those traditionally referred to as media, it explores how the spatial configuration of this collection aims at affecting the audience’s emotions and reflections of corporal beauty. The sublime runs through McQueen’s work, but in the case of Voss, the audience’s gaze is turned back on itself.

Kunst og Kultur

1–2-2018, årgang 101

https://www.idunn.no/kk

Kunst og Kultur er Norges eldste kunsthistoriske tidsskrift. Tidsskriftet har til hensikt å publisere det beste fra kunsthistorisk forskning, skrevet av ledende kunsthistorikere i Norge og formidlet med et rikt utvalg illustrasjoner knyttet til stoffet.

Tidsskriftet legger hovedvekt på billedkunst, arkitektur og design/kunsthåndverk, men inneholder også aktuell debatt og bokanmeldelser. Temaene kan være internasjonale eller norske og spenner fra eldre kunst til dagens kunstuttrykk.

Tidsskriftet retter seg mot fagfolk, studenter og allment kunstinteresserte.

ANSVARLIG REDAKTØR

Øystein Sjåstad / Bente Aass Solbakken

REDAKSJONSSEKRETÆR

Beate Marie Bang

REDAKSJONSRÅD

Jørgen Bakke, Universitetet i Bergen

Terje Borgersen, NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Mai Britt Guleng, Nasjonalmuseet

Elin Kristine Haugdal, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Bente Larsen, Universitetet i Oslo

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: KORD

ISSN online: 1504-3029

ISSN print: 0023-5415

DOI: 10.18261/issn.1504-3029

© Universitetsforlaget 2018

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon