Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
(side 182-197)
av Rikke Platz Cortsen
SammendragEngelsk sammendrag

De norske tegneserieskabere Lars Fiske og Steffen Kverneland har haft et langt samarbejde, hvor de laver kunstnerbiografier i tegneserieform. Jeg undersøger deres metode og argumenterer for, at de anvender en dobbelt “re-tracing” strategi til at diskutere deres emner – på den ene side stedsfokuseret re-tracing, på den anden side æstetisk re-tracing, men de to er tæt forbundne. Denne metode gør det muligt for Kverneland og Fiske at arbejde med objektive og subjektive perspektiver på kunstnerens liv og kunst; hvad enten det er Kurt Schwitters, Olaf Gulbransson eller Edvard Munch.

Norwegian comics artists Lars Fiske and Steffen Kverneland have long collaborated on various artist biographies in comics form. I examine what their method is and argue that they employ a double strategy of re-tracing to discuss their subjects – one related to place, another one aesthetic, although the two are tightly intertwined in their work. This allows them to work with objective and subjective perspectives of the portrayed artist’s life and work; be that Kurt Schwitters, Olaf Gulbransson or Edvard Munch.

Åpen tilgang
(side 198-215)
av Clarence Burton Sheffield, Jr.
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen blir Steffen Kvernelands tegneserie Munch (2013) diskutert og analysert. I Munch får vi nye og viktige innsikter om, og en bredere forståelse av, Munchs liv og arbeid. Kverneland mener at Munch har et talent for ironi og karikatur, og at han tegner en slags proto-tegneserie. Kvernelands egen tilstedeværelse i fortellingen, sammen med Lars Fiske, er med på å problematisere den singulære, autorative stemmen i tegneserien. Dette gjør også at leseren kan reflektere over utfordringene og begrensingene til kunsthistoriske tolkninger. Mest av alt viser Munch at tegneserier har en særegen makt og evne til å uttrykke og materialisere historie, og at de oppfordrer til leserens aktive deltagelse.

This article provides a critical analysis and interpretation of Steffen Kverneland’s comic Munch (2013). The book offers new, important insights and an expanded context for Munch’s life and work. Kverneland regards Munch’s penchant for wit, irony and caricature as a kind of proto-comics. Kverneland’s own presence in the narrative, along with Lars Fiske, helps to problematize a single, authoritative voice in the comic. It also compels the reader to reflect on the challenges and limits of art historical interpretation. Above all, Munch demonstrates the unique power of comics to express and materialize history and to engage the reader’s active participation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-235)
av Annegreth Dietze-Schirdewahn
SammendragEngelsk sammendrag

I dansk-norsk historie er Austrått den siste påkostede herregården bygd under det såkalte adelsveldet som endte i 1660. En pyramide, rester av en rektangulær dam og akser i landskapet vitner om et omfattende anlegg som ble etablert i 1650-årene. Denne artikkelen gir ny innsikt i Austråtts eldste hage- og parkanlegg og bidrar til en bedre forståelse av 1700-tallets hagekunst i Danmark-Norge.

Austråttborgen is one of the last manor houses built in the so-called «adelsveldet» under Denmark-Norway. The pyramid, the remains of a rectangular pond and several axes in the landscape point to a comprehensive manor landscape that was established around the 1650s. This article aims to give new insight into the history of the gardens and park of Austrått and to contribute to a better understanding of the 17th century garden art in Denmark-Norway.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon