Først av alt ønsker jeg å takke Birgitte Sauge, som i sin redaktørperiode har hevet Kunst og Kultur til et nødvendig vitenskapelig nivå samtidig som våre mange allmenne lesere har blitt tatt vare på. Dette nummeret er skapt etter samme mal med fem artikler som viser bredden i det norske kunsthistoriemiljøet. I år er det 200-årsjubileum for Grunnloven av 1814 (noe som vi vil markere i vårt neste nummer), men det er også 200 år siden Adolph Tidemand ble født. Det er derfor ekstra morsomt å kunne publisere en artikkel som tar for seg Tidemand og Gudes ikoniske motiv Brudeferd i Hardanger. Tore Kirkholt går inn i en interessant drøfting om hvorvidt Nasjonalmuseets versjon er den andre i rekken, som museet nå hevder, eller faktisk er originalversjonen. Den andre artikkelen berører også Nasjonalmuseet, men på en helt annen måte. Anita Kongssund har sett på arkitekten Nicolai S. Beers planer for et samlokalisert museum på Tullinløkka. Her får vi presentert hva som kunne ha blitt. De to neste tekstene tar for seg deler av norsk kunsthistorie som ofte blir oversett. Sverre Følstad undersøker aspekter ved maleriene til Henrik Finne og hans krets, mens Erling Moestue Bugge gir en presentasjon av «Dixikunsten», en viktig tendens på den norske kunstscenen på 1990-tallet. I heftets siste artikkel beveger vi oss utenfor Norges grenser og til den omdiskuterte kunstneren R.B. Kitaj, som akkurat har blitt presentert med en større retrospektiv utstilling i Astrup Fearnley Museet. Anne Vira Figenschou har fordypet seg i Kitajs kunst i mange år og belyser for oss den komplekse Sandra-serien. Helt til slutt gir Terje Borgersen oss en anmeldelse av Nils Messels siste bokutgivelse.

Det er en utfordrende og spennende tid for de norskspråklige fagtidsskriftene. Signaler fra fakultetene er at ambisiøse forskere må publisere internasjonalt, nærmest på alle andre språk enn norsk. Samtidig er signalet fra Norges forskningsråd at vi har et ansvar for å ivareta det norske fagspråket. En utfordring i min redaktørperiode blir å finne et riktig ambisjonsnivå for Kunst og Kultur. Vi skal, som nå, ligge på nivå 1 i tellekantsystemet, men vi må være et ettertraktet sted å publisere for forskere innen primært nordisk kunst, visuell kultur, arkitektur og design. Vi er det eneste fagtidsskriftet i verden med akkurat dette som spesialområde. Kunst og Kultur kommer også til å fortsette å være et breddetidsskrift åpent for alle typer kunsthistorie, så det blir en viktig oppgave for meg å finne den riktige balansen mellom bredde og dybde.

Jeg håper denne utgaven av tidsskriftet vil falle i smak!

Øystein Sjåstad

Redaktør