Felles for å skape kunst, oppleve kunst og forske om kunst er blikket. Kunsthistorisk forskning handler også om å beskrive og stille spørsmål ved det man ser.

De tidlige norske kunstnerne ønsket å gjengi det landskapet de så. Den danske maleren Johannes Rach reiste i årene 1746–48 langs norskekysten på oppdrag fra den dansk-norske kongen. Knut Ormhaug og Dagfinn Moe setter de åtte prospektene han lagde på reisen, inn i en kunstnerisk og topografisk tradisjon, og får slik frem både motivenes dekorative og dokumentariske verdi.

Bjørn Anders Fredriksen og Monica Mørchs artikkel om Christian August-monumentet på Bygdø Kongsgård diskuterer hvordan oppfattelsen av den historiske personen og derved monumentet har endret seg fra monumentet ble reist og frem til i dag. Historien illustrerer hvordan en hver tidsperiode har anvendt sitt tolkende blikk på monumentet, og slik endret monumentets mening og dets samfunnsmessige funksjon, − et verdifullt innspill til dagens kulturminnevern.

I artikkelen om Slottet i Oslo diskuterer Trond Norén Isaksen hvordan den klassisistiske arkitekturens ideer vandret og ga impulser til den nordiske arkitekturen, nærmere bestemt til det norske slottet. Spørsmålet om hvor H.D. Linstow hentet inspirasjon fra og hvilke bygninger han kan ha sett, har vært diskutert av mange forskere. Isaksen ser her nærmere på innflytelsen fra Sverige og Russland.

Hva en kunstner faktisk kan ha sett, er ikke det sentrale spørsmålet som Stina Høgkvist stiller i artikkelen om «den Andre». Forankret i et postkolonialt perspektiv som stammer fra Edvard Saids bok Orientalism (1978), ønsker hun å få oss til å se hva motivene «nord og syd for Sahara» representerer. – Hva slags bilde av Afrika uttrykker kunstnerne og hva innebærer det å bli betraktet, skildret og definert ut fra en vestlig kunstoptikk?

I den siste artikkelen anvender Øystein Sjåstad de to begrepene «absorbert» og «teatral» utviklet av den amerikanske kunsthistorikeren Michael Fried, på Edvard Munchs og Christian Krohgs maleriske komposisjonsstrategier. Sjåstad avla i sommer ph.d.- graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «The Tache as a Sign in Nineteenth-Century Painting» og dette er et av hans sidetemaer.

Aller sist anmeldes to interessante bøker fra i fjor: Jan Kokkin og Jorunn Veiteberg har funnet frem til mye nytt stoff om Eilif Peterssen og Ambrosia Tønnesen.

God lesning!