Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kampen om plass på kysten
Interesser og utviklingstrekk i kystsoneplanleggingen
Bjørn Hersoug & Jahn Petter Johnsen (red.)
Innhold Info Referanse
Del 1: Bruk av kystsonen – praktisk og teoretisk bakgrunn
Åpen tilgang
(side 13-17)
av Bjørn Hersoug & Jahn Petter Johnsen
Sammendrag

Kystsonen tiltrekker seg stadig større oppmerksomhet, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dels har det sammenheng med at en økende del av verdens befolkning bor ved kysten, dels at mye næringsvirksomhet foregår i denne sonen, og dels ved at en rekke fritidsaktiviteter foregår i samme område. Det har i mange sammenhenger resultert i en kamp om plass i kystsonen.

Åpen tilgang
(side 18-39)
av Bjørn Hersoug
Sammendrag

Konkurransen om arealbruk er ikke lik. Noen næringer og aktiviteter er spesialbeskyttet, gjerne gjennom eget lovverk, andre har sterke talsmenn for sine interesser, mens atter andre må satse på politisk mobilisering, lokalt eller sentralt, for å få gjennomslag.

Åpen tilgang
(side 40-57)
av Jahn Petter Johnsen & Bjørn Hersoug
Sammendrag

Kartfesting representerer en form for felles valuta, enten aktørene er opptatt av fiskehelse, lakseproduksjon, kommersielt fiske, fritidsfiske, turisme eller grunnforskning – de ulike interessene kan alle legge sine prioriteringer inn i kartet.

Del 2: Erfaringer fra kystsoneplanlegging: Alta, Lofoten og Sør-Trøndelagskysten
Åpen tilgang
(side 61-80)
av Bjørn Hersoug, Jahn Petter Johnsen, Trude Borch, Otto Andreassen & Arild Buanes
Sammendrag

All planlegging forutsetter at noe ligger fast, i det minste for en viss tid, samtidig som det kreves stadig raskere endringer for å imøtekomme dynamiske næringer, slik som oppdrettsnæringen. Det er i kortform planleggingens dilemma, eller som det er formulert av Storm P: Det skal stor karakterstyrke til for å selge elastikk i metervis.

Åpen tilgang
(side 81-101)
av Bjørn Hersoug, Trude Borch & Jahn Petter Johnsen
Sammendrag

Mens «kampen om Lofoten» har gått mellom oljevirksomhet og fiske, med høy temperatur og stort engasjement fra både tilhengere og motstandere, har arealkonfliktene innenfor de områdene som kommunene bestemmer over, vært relativt små og beskjedne.

Åpen tilgang
(side 102-118)
av Knut Bjørn Stokke, Martin Lund-lversen & Bjørn Hersoug
Sammendrag

Kort oppsummert; av våre tre case-områder (Alta, Lofoten og Sør-Trøndelag) er det liten tvil om at «Kysten er klar»-kommunene i Sør-Trøndelag har kommet lengst når det gjelder å få til en kystsoneplanlegging som er økosystembasert, og som også legger opp til en rasjonalisering og effektivisering av planarbeidet.

Del 3: Om organisering og kunnskapsgrunnlaget i kystsoneplanleggingen
Åpen tilgang
(side 121-137)
av Svein Frisvoll & Katrina Rønningen
Sammendrag

Det er ikke noen dramatisk flytting av politisk makt. Til det er regelverket for stramt, og det er for mange ikke-politiske sektormyndigheter som er inne og har vetorett (Informant).

Åpen tilgang
(side 138-158)
av Ann-Magnhid Soås & Bjørn Hersoug
Sammendrag

Bruken av fiskerkunnskap gjør at fiskerne kommer på banen, men det innebærer ikke nødvendigvis at de vinner kampen.

Åpen tilgang
(side 159-178)
av John R. Isaksen & Eirik Mikkelsen
Sammendrag

Verdiskaping er et sentralt mål på alle nivå i norsk planlegging – også i kystsoneplanleggingen. Men det er samtidig et problematisk mål. Det skyldes først og fremst at det er vanskelig å beregne faktisk verdiskaping fra næringsvirksomhet i kystsonen. Teknologisk utvikling og endringer i eierskapsstrukturer i oppdrett har videre gjort at mange kommuner får lite igjen fra oppdrettsanlegg i sine kystområder. Samtidig er oppdrett viktig for nasjonal verdiskaping. Dette har ført til en målkonflikt mellom nasjonale og kommunale interesser i kystsoneplanleggingen.

Åpen tilgang
(side 179-198)
av Bjørn Hersoug, Otto Andreassen, Jahn Petter Johnsen & Malin Pihlstrøm
Sammendrag

Suksess i fiskeoppdrett dreier seg om tre faktorer: Fiskehelse, fiskehelse og atter fiskehelse!

Åpen tilgang
(side 199-216)
av Yngvar Olsen, Nils Tokle & Olav Vadstein
Sammendrag

På samme måte som i landbruket, der utslippene også i hovedsak er næringssalter og organisk stoff, vil også havbruk alltid måtte ha et «fotavtrykk» i miljøet. Det er for øvrig viktig å minne om at all fisk faktisk skiter i havet.

Del 4: Om erfaringer og framtidsutsikter
Åpen tilgang
(side 219-240)
av Tonje C. Osmundsen, Kristine Vedal Størkersen & Jørn Fenstad
Sammendrag

Og jeg snakket med en annen her i dag, og jeg spurte: «Hvordan går det? … Jeg hører rykter om at du har friere på besøk.» Han begynner å bli en voksen mann og har ikke noen automatisk arvtager. Og så sier han: «Uff ja, men jeg vet jo at når jeg selger til et børsnotert selskap, så er det slutt for det lokalsamfunnet som jeg har drevet i, og det vil jeg ikke.» Og det tror jeg nok er felles for, spesielt familiebedrifter, da. Og de har vi langs hele kysten. (Daglig leder, Nord-Norge)

Åpen tilgang
(side 241-260)
av Knut Torsethaugen, Kristine Vedal Størkersen, Ingebrigt Uglem, Ingrid Ellingsen, Oddvar Longva, Katrina Rønningen & Svein Frisvoll
Sammendrag

Om anlegget vil gi økonomiske stordriftsfordeler, gjenstår å se, selv om slike fordeler til nå har vært en viktig drivkraft i utviklingen av stadig større anlegg. De politiske vanskelighetene tilknyttet etablering av et gigantanlegg skal heller ikke undervurderes, især ved at anlegget er tenkt plassert tett opp til et verneområde som har vært sterkt omdiskutert i årevis.

Åpen tilgang
(side 261-281)
av Bjørn Hersoug & Jahn Petter Johnsen
Sammendrag

Å oppsummere en bok som denne byr på atskillige utfordringer, ettersom temaene er mange, det er ulike faglige innfallsvinkler, og lærdommene peker i ulike retninger. Som vi understreket i kapittel 1, er dette ikke ment å være en håndbok for kystsoneplanlegging. Derimot tar vi sikte på å bringe videre noen erfaringer fra de områdene iKyst-prosjektet har konsentrert seg om. For å få fram budskapet har vi valgt å spissformulere erfaringene i tolv teser om kystsoneforvaltning og norsk fiskeoppdrett. Det betyr at noen nyanser går tapt på veien, men til gjengjeld håper vi at tesene er så vidt provoserende at de bidrar til å få i gang politiske initiativ og prosesser. Det gjelder både kystsoneplanlegging generelt og oppdrettsnæringen spesielt.

Denne boken beskriver og diskuterer de økonomiske og politiske endringsprosessene som skjer i kystområdene og hvordan disse setter krav til særegne former for planlegging.

Selv om Norge har lang kystlinje og store kystområder innenfor grunnlinjen, har konfliktene om bruken av disse områdene blitt flere og mer tilspisset de siste 20 årene. Alle typer bruk har sine representanter og sine forsvarere innen forvaltningen, men selve avveiningsprosessen og planleggingen av bruken har blitt vesentlig mer kompleks, særlig fordi plansystemet er sterkt sektordelt.

Det er skrevet mye om de ulike sektorinteresser på kysten: fiske, oppdrett, turistfiske, verneplaner, olje og energiutbygging, etc. men lite om hvordan de ulike interesser kan og må avveies mot hverandre. Denne boken tar sikte på å vise hvordan ulike næringer ofte kolliderer med hensyn på arealbruk, hvordan konfliktene løses innen dagens plansystem og hvordan de eventuelt kan løses innen et nytt og mer strømlinjeformet system.

Boken retter seg særlig mot forskere og studenter innen ressursforvaltning og planlegging, men vil også være interessant og nyttig lesning for politikere på lokalt, regionalt og sentralt nivå som er involvert i planlegging og forvaltning av kystområdene.
Bjørn Hersoug

Bjørn Hersoug (bjorn.hersoug@gmail.com) er dr.philos., professor i fiskeriforvaltning og tidligere rektor ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. I sin forskning har han vært opptatt av hvordan fiskeri- og oppdrettsnæringene har utviklet seg de siste 50 årene, med særlig vekt på bruken av konsesjonsordninger som styringsredskaper. Han har også arbeidet med planlegging og petroleumspolitikk, samt med fiskeriutvikling i Afrika, Latin-Amerika og Asia og har publisert flere bøker og artikler om erfaringene fra slike utviklingsprosjekter. Hans siste bok er Oljevirksomhetens inntog i nord. Næringsutvikling, politikk og samfunn, (Gyldendal Akademisk 2010), som han redigerte sammen med Peter Arbo.

Jahn Petter Johnsen

Jahn Petter Johnsen (jahn.johnsen@uit.no) er dr.scient. og førsteamanuensis i fiskeriforvaltning ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Han har tidligere arbeidet i fiskerinæringa, i det tidligere Fiskeridepartement, i Norad og i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han har også arbeidet som oppdragsforsker på Norsk senter for bygdeforskning. I tillegg til boka Fiskeren som forsvant fra 2004 om endringer i fiskerinæring og kystsamfunn i Norge, har han de siste årene publisert en rekke artikler. Sammen med Petter Holm, Peter S. Sinclair og Dean Bavington er han bidragsyter til boka Oceans – The New Frontier, som ble utgitt både på engelsk og fransk tidligere i år. Johnsen har også redigert flere bøker.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon