Artikkelen drøfter forhold som har betydning for risikoen for å overse EØS-rettslige dimensjoner ved rettsspørsmål, og påpeker at det viktigste tiltaket for å unngå at lignende forhold som dem vi så i Nav-saken utvikler seg på andre rettsområder, er at juridiske forfattere tar inn over seg at EU/EØS-retten påvirker de fleste områder av norsk rett, og også er en integrert del av norsk rett. Artikkelen viser at den juridiske forfatter som ikke forholder seg til det faktum at EØS-rett faktisk også er norsk rett på det området hun eller han skiver om, ikke bare fører sine lesere bak lyset, men også bidrar til at risikoen for at det fattes gale avgjørelser øker. Det er litteraturen studenten baserer sin forståelse på, og det er til den praktikeren griper i en travel hverdag.

Nøkkelord: EØS-gjennomføring, EØS-rettslig metode, Nav-saken