Artikkelen gir en innføring i de sentrale spørsmålene som de ulovfestede delegeringsreglene reiser. Det argumenteres for at reglene må forstås i lys av sin historiske og forvaltningspolitiske kontekst. Deretter analyseres reglenes systematiske plassering, og hvordan utgangspunktene og unntakene er begrunnet. Avslutningsvis argumenteres det for at mulighetene for å styre det organet man delegerer til, er sentralt i vurderingen av om unntaket kan anvendes for å delegere på ulovfestet grunnlag.

Nøkkelord: Delegering, delegasjon, delegasjonskompetanse, forvaltningsrett, instruksjonsmyndighet, sentralforvaltning, kommunalforvaltning