Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-84)
av Andreas Akerlie Arntzen
Sammendrag

Artikkelen omhandler skillet mellom formuesverdier og ideelle interesser i tvisteloven, og består av tre hoveddeler. I den første hoveddelen gjøres det nærmere rede for hvor det rettslig må tas stilling til om en sak gjelder formuesverdier eller ideelle interesser, og begrunnelsen for at det skilles i disse sammenhengene. Deretter behandles noen generelle spørsmål som kan oppstå når man skal skille mellom sakene. I den siste hoveddelen gjøres det nærmere rede for noen typetilfeller med utgangspunkt i rettspraksis.

(side 85-104)
av Ivar Alvik & Henrik Bjørnebye
Sammendrag

I denne artikkelen redegjør vi for en egen gruppe offentlige tillatelser som vi benevner konsesjoner. Vi viser hvordan konsesjoner og konsesjonssystemer opptrer innenfor ulike sektorer, men også har grunnleggende fellestrekk. Artikkelen ser både på bruken av konsesjoner og konsesjonssystemer som nærings- og ressursregulatorisk verktøy og på hva en konsesjon er i rettslig forstand, herunder hvordan konsesjoner kan aktualisere ulike rettslige perspektiver og rettsområder. Problemstillinger som oppstår i konsesjonsforhold aktualiserer ikke bare sentral forvaltningsrett, men også blant annet statsrett og menneskerettigheter, og tradisjonelle privatrettslige fag som kontraktsrett og erstatningsrett og alminnelig formuerett. Artikkelen belyser dermed hvordan ulike tradisjonelle rettsområder som inngår i jusstudiet og der fremstår som nokså atskilte domener, i det virkelige liv i stor grad må anvendes i et samvirke.

Vitenskapelig publikasjon
(side 105-128)
av Katrine Holter
Sammendrag

Artikkelen drøfter grensedragningen mellom imaginærforbrytelser og utjenlige forsøk i norsk strafferett med særlig henblikk på trygdebedrageri. I grenseland mellom disse finnes det mer ulne begrepet om putative forsøk. Den sentrale problemstillingen i artikkelen er hvor langt forsøksansvaret rekker ved slike typetilfeller. Dette foranledninger blant annet en klargjøring av begrepene om faktisk og rettslig villfarelse. Kan man straffe den som uriktig tror at hun gjør noe straffbart, for forsøk på overtredelse? Problemstillingen har blitt drøftet i uformelle fora i kjølvannet av «NAV-skandalen». Et annet spørsmål er i hvilken grad strafferetten bør ta på alvor forsøk som har dårlige faktiske forutsetninger for å føre frem. Forfatteren argumenterer for at lovgivers betoning av skadefølgeprinsippet i forarbeidene til straffeloven av 2005, bør regnes som et skritt bort ifra den subjektive forsøkslæren i norsk strafferett. Forfatteren klargjør også begrepet om putative forsøk og drøfter i hvilken grad disse bør anses som straffbare i norsk rett, herunder om straffansvaret bør avhenge av sondringen mellom faktisk og rettslig villfarelse.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon