Artikkelen omhandler norske domstolers domskompetanse i internasjonale tvister med utgangspunkt i tvisteloven § 4-3. Norske domstolers internasjonale domskompetanse er først og fremst regulert i Luganokonvensjonen, men tvisteloven § 4-3 kommer til anvendelse når en sak faller utenfor Luganokonvensjonens anvendelsesområde. Artikkelen drøfter forholdet mellom disse to hjemlene for domskompetanse. Videre drøfter artikkelen forholdet mellom tvisteloven § 4-3 og vernetingsreglene som er nedfelt i tvisteloven §§ 4-4 til 4-6. Rettspraksis er ikke entydig, og artikkelen argumenterer for en restriktiv tolkning av bestemmelsen.

Nøkkelord: Internasjonal domskompetanse, jurisdiksjon, verneting, Luganokonvensjonen