Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 71-111)
av Thom Arne Hellerslia
Sammendrag

Flere FN-konvensjoner om menneskerettigheter er gitt en sentral posisjon i norsk rett, og uttalelser fra konvensjonsorganene har til dels stor vekt ved tolkningen av konvensjonene. Artikkelen gjennomgår saksbehandlingen og generelle trekk ved begrunnelsen til uttalelser fra FN-komiteene, samt samvirket mellom bemerkninger til statsrapporter (concluding observations), avgjørelser i individklagesaker (views) og generelle kommentarer (General Comments). De tre ulike formene for uttalelser kan ikke sees for seg, da de inngår i et dynamisk samspill, med General Comments som koblingssentral. Samtidig har FN-komiteene vært lite åpne for andre enn sine egne kilder.

(side 112-136)
av Silje Holten
Sammendrag

I denne artikkelen ser forfatteren nærmere på hvorvidt Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har endret bruken av skjønnsmarginen i retning av en mer prosessorientert kontroll. Med forankring i prosessuelle og materielle argumenter og empirien fra praksis, bekrefter forfatteren at det har skjedd en slik utvikling. Utviklingen er likevel kun partiell, fordi hvordan EMD bruker skjønnsmarginen vil avhenge av konvensjonsartikkel og/eller sakstype. Ettersom Norge er forpliktet til å overholde Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) etter menneskerettsloven, er det relevant for norske jurister å ha kjennskap til en endring i hvordan EMD bruker skjønnsmarginen når den avgjør om konvensjonsartiklene er overholdt.

(side 137-163)
av Stig Berge & Hans Ingvald Stensholdt
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i professor Hans Fredrik Marthinussens artikkel i JV 2/2017 hvor han behandler Høyesteretts dom i HR-2017-33-A «Forusstranda» og særlig hans analyse og metode tilknyttet spørsmålet om hvorvidt eiendom overført gjennom fisjon som ledd i en frivillig rettsstiftelse vil måtte tinglyses for å ha rettsvern i konkurs, jf. ting-lysingsloven § 23. Gjennom denne artikkelen søkes analysert om Høyesterett i avgjørelsen faktisk tolker tinglysingsloven § 23 utvidende og i tilknytning til dette vurderes avtalebegrepet i en bredere kontekst. Spørsmålene om fisjon hvor overtakende selskap stiftes i forbindelse med fisjonen utgjør en avtale, samt betydningen det fusjons- og fisjonsrettslige kontinuitetsprinsippet har ved fastleggelsen av rekkevidden av tinglysingsloven § 23 og kreditorenes beslagsrett, behandles inngående.

2-2018, årgang 53

www.idunn.no/jv

Jussens Venner kommer med 6 nummer i året.

Redaktører

Stud.jur. Mads Fredrik Baardseth, Oslo

E-post: mads.baardseth@gmail.com

Stud.jur. Kamilla Gade, Bergen

E-post: kamgade@hotmail.com

Redaksjonsråd

Aina Mee Ertzeid, konstituert statsadvokat, Oslo statsadvokatembeter

Filip Truyen, Professor, UiB/Wikborg Rein

Anders Narvestad, stipendiat, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

ISSN online: 1504-3126

Redaksjonens adresse

Post:

Oslo: Jussens Venner, Institutt for offentlig rett, Postboks 6706 St. Olavs plass 5, 0130 Oslo

Bergen: Jussens Venner, Det juridiske fakultet, Postboks 7800, 5020 Bergen

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon