Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 123-184)
av Jon Petter Rui
Sammendrag

Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker er en grunnleggende menneskerettighet, som er vernet både etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). I tillegg gjelder et ulovfestet krav til forsvarlig og rettferdig behandling av straffesaker. Temaet i denne artikkelen er en undersøkelse av det nærmere innholdet i disse tre rettsgrunnlagene, samt forholdet mellom dem. I de siste årene har det skjedd en ikke ubetydelig utvikling, både av tolkingen av retten til en rettferdig rettergang i straffesaker etter Grunnloven og EMK. Utviklingen vies særlig oppmerksomhet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 185-201)
av Jussi Erik Pedersen
Sammendrag

Ved grunnlovsreformen i 2014 grunnlovsfestet Stortinget likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd («Alle er like for loven»). Lovgiver forutsatte imidlertid at bestemmelsen neppe vil få særlig praktisk betydning. Tyskland og USA har operasjonalisert likhetsnormen i lang tid, og to saker fra disse landene illustrerer hvilket potensial bestemmelsen har som grunnlag for domstolskontroll med lovgivningsmakten. I norsk konstitusjonell rett har det både ved den tradisjonelle grunnlovskontrollen og gjennom påvirkning fra EMD, skjedd en endring i forholdet mellom Stortinget og Høyesterett. På denne bakgrunn antar forfatteren at lovgiver har undervurdert hvilken betydning Grunnloven § 98 første ledd vil komme til å ha i fremtiden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon