De høyeste domstolene i Norden har blitt omtalt som konstitusjonsdomstoler. Artikkelen setter vår egen Høyesterett inn i et nordisk perspektiv med særlig vekt på oppgaver av konstitusjonell karakter, spesielt domstolskontroll med lover. Etter noen ord om grunnloven § 89 gjennomgår den noen hovedtrekk ved Høyesteretts rolle i dag og domstolens vektlegging av «rettsutvikling», det vil si rettsskapende virksomhet av grunnleggende politisk karakter. Sammenligning med slike egentlige konstitusjonsdomstoler som vi finner i de fleste land i Europa, viser så store ulikheter at betegnelsen passer dårlig hos oss. Dette skyldes blant annet at dommere med konstitusjonelle oppgaver i andre land typisk blir utpekt gjennom prosesser med åpent, men balanserte, politiske innslag. Hvorfor bør rekrutteringen akkurat hos oss skje ut fra faglig-juridisk kriterier alene?