Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 67-97)
av Hans Fredrik Marthinussen
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i Høyesteretts dom i HR-2017-33-A «Forusstranda», som aktualiserer en rekke mulige grunnlag for rettsvern mot kreditorbeslag uten at det er foretatt en formell overskjøting av fast eiendom. Sentralt i saken sto spørsmål om hvordan selskapsrettslig fisjon og fusjon skal klassifiseres tingsrettslig, noe som også reiser interessante metodiske spørsmål om koherens i formueretten. Foruten spørsmålene knyttet til fisjon og fusjon, måtte Høyesterett ta stilling til om «avtale» i tinglysingsloven § 23 må tolkes utvidende, slik at det omfatter alle frivillig stiftede rettigheter. Også denne drøftelsen reiser et interessant og prinsipielt metodisk spørsmål, nemlig hva som kreves for en utvidende tolkning av en rettsvernsbestemmelse. Til sist måtte Høyesterett for første gang ta stilling til den i litteraturen omstridte rettsvernshevden. Foruten en analyse av domspremissene, inneholder artikkelen flere kritiske merknader både til metodebruk og de materielle løsningene Høyesterett falt ned på.

(side 98-121)
av Eivind Smith
Sammendrag

De høyeste domstolene i Norden har blitt omtalt som konstitusjonsdomstoler. Artikkelen setter vår egen Høyesterett inn i et nordisk perspektiv med særlig vekt på oppgaver av konstitusjonell karakter, spesielt domstolskontroll med lover. Etter noen ord om grunnloven § 89 gjennomgår den noen hovedtrekk ved Høyesteretts rolle i dag og domstolens vektlegging av «rettsutvikling», det vil si rettsskapende virksomhet av grunnleggende politisk karakter. Sammenligning med slike egentlige konstitusjonsdomstoler som vi finner i de fleste land i Europa, viser så store ulikheter at betegnelsen passer dårlig hos oss. Dette skyldes blant annet at dommere med konstitusjonelle oppgaver i andre land typisk blir utpekt gjennom prosesser med åpent, men balanserte, politiske innslag. Hvorfor bør rekrutteringen akkurat hos oss skje ut fra faglig-juridisk kriterier alene?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon