Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 303-323)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Rettsutviklingen skjer gjennom både lovgivning og domstolspraksis. Som oftest danner lovgivningen utgangspunktet. Artikkelen drøfter samspillet mellom lovgivning og rettspraksis, både hvordan Høyesterett forholder seg til lovgiverne, og hvordan lovgiverne reagerer på Høyesteretts avgjørelser. I de siste 20 år har overordnete regler – Grunnloven og konvensjonsforpliktelser med forrang for vanlig lov – blitt et viktigere element i samspillet. Selv om Høyesterett nå gjerne blir omtalt som en prejudikatdomstol, har den like fullt til oppgave å avgjøre den enkelte sak, og domstolene har ingen lovgivende myndighet etter Grunnloven. Samspillet mellom lovgiverne og domstolene kan tenkes å bli påvirket av hvilken erfaring de respektive aktørene i lovgivning og rettspleie har, og artikkelen tar derfor opp dette spørsmålet før det blir diskutert hvordan samspillet arter seg.

(side 324-342)
av Jan Fridthjof Bernt
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i utviklingen i diskusjonen om forholdet mellom rettsstatsprinsippet og den stadig mer omfattende delegering av lovgivningsmyndighet til forvaltningen. Dette er grunnlag for en ekstrem vekst i statens styringsmyndighet og ansvarsområde, som verken teori eller praksis har tatt inn over seg i tilstrekkelig grad.Dette gjelder også læren om forvaltningsskjønnet, som forfatteren ser på som et dårlig redskap til å forstå og avgrense rettslig kontroll med offentlig myndighetsutøving. I stedet for en tradisjonell modell for å skille mellom forvaltningsskjønn og rettsanvendelsesskjønn, tar han til orde for en pragmatisk forståelse av domstolenes prøving av forvaltningens avgjørelser, som han mener er bedre egnet til å forstå hvordan man avgrenser tema for rettslig kontroll med forvaltningsavgjørelser. I forlengelsen kritiseres særlig den tradisjonelle tilnærming til rettssikkerhetsproblemet med gyldighetsprøving som omdreiningspunkt. I et samfunn hvor en økende del av forvaltningens virksomhet dreier seg om administrasjon og tildeling av ulike velferdsstatlige goder, er dette en inadekvat tilnærming til rettssikkerhetsproblemet.I de aller fleste saker begynner og slutter borgerens rettssikkerhet under forvaltningens saksbehandling.Dette tilsier et skifte i fokus for forvaltningsrettsteorien, over på forvaltningens funksjon som tjeneste- eller serviceyter. Normene for forvaltningens samhandling med borgerne må i mye større grad ses som pliktnormer, som stiller krav om et hensynsfullt og hjelpsomt tjenestetilbud fra forvaltningens side, både forut for og under den løpende saksbehandling.

(side 343-362)
av Helge Neraal & Tommy Bruun
Sammendrag

Artikkelen omhandler vilkåret om grov uaktsomhet i entrepriseretten. Grov uaktsomhet anføres erfaringsvis relativt hyppig i entreprisesaker. Dersom vilkåret er oppfylt kan dette ha betydelig innvirkning på kontraktsforholdet og parten det gjelder, blant annet ved at ansvarsbegrensninger i kontrakten settes til side. Samtidig er terskelen for grov uaktsomhet langt fra klar, da den i stor grad vurderes etter skjønnsmessige kriterier. I entrepriseforhold bedømmes partenes adferd etter det relativt strenge profesjonsansvaret som er utviklet i rettspraksis. I vurderingen av hvorvidt en adferd kan kategoriseres som grovt uaktsom, har domstolene særlig lagt vekt på i hvilken grad misligholdet er et utslag av betydelig faglig svikt hos entreprenøren samt i hvilken utstrekning man kunne og burde ha handlet annerledes.

(side 363-382)
av Kaare Andreas Shetelig & Ola Ø. Nisja
Sammendrag

Rettskraftsinstituttet sikrer at rettsavgjørelser blir bindende og endelige for partene. I ny sak mellom de samme parter må domstolene avvise behandling av krav som tidligere er avgjort og legge uprøvd til grunn resultatet fra den første saken, jf. tvisteloven § 19-15. Dette reiser spørsmål om hvem som er bundet av avgjørelsen, og hva som er bindende avgjort for senere saker. Studenter skaffer seg ofte raskt oversikt over lovens vilkår. Imidlertid kan det være krevende å forstå hvordan domstolene foretar selve vurderingen. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over rettskraftsreglene i tvisteloven.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon