Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 169-188)
av Erik Eldjarn
Sammendrag

Artikkelen redegjør for innholdet i tvisteloven § 15-8, som på nærmere vilkår gir visse rettssubjekter rett til å inngi prosesskriv i en verserende rettstvist uten å være part i saken. Sentrale spørsmål er når det foreligger innleggsrett etter bestemmelsen og til hvem den tilkommer. Særlig drøftes foreningers innleggsrett og bestemmelsens forhold til tvistelovens bestemmelser om representativ deltakelse igjennom søksmål eller partshjelp. Også forholdet til grunnleggende prinsipper ved prosessordningen drøftes.

(side 189-211)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

Siden 1995 må tiltakshaver ved gjennomføringen av byggetiltak som hovedregel benytte seg av ansvarlige medhjelpere som har et selvstendig medansvar overfor kommunen for at de krav som følger av plan- og bygningslovgivningen, blir oppfylt. I denne artikkelen drøftes i hvilken utstrekning rettssubjekter som står utenfor byggesaken – typisk naboer, tilfeldig forbipasserende og senere erververe av byggetiltaket – kan gjøre ansvar gjeldende overfor tiltakshaveren og hans medhjelpere for brudd på plan- og bygningsloven. I Rt. 2015 s. 276 kom Høyesterett under dissens (3 mot 2) til at erververe kan gjøre tiltakshavers medhjelpere ansvarlig på deliktsgrunnlag. Forfatteren, som var talsperson for mindretallet, gjennomgår dommen kritisk og drøfter rekkevidden av denne.

Fremstillingen bygger på foredrag på Forum for plan- og bygningsretts vårkonferanse på Geilo 2016.

(side 212-228)
av Einar Mo
Sammendrag

Når grensene mellom faste eiendommer skal trekkes, må man ta stilling til spørsmål av både faktisk, bevismessig og juridisk art. Prinsipielt er fastsettelse av eiendomsgrenser imidlertid et juridisk spørsmål. Grensefastsettelsen må derfor bygge på et juridisk grunnlag. Dette gjelder både mellomgrenser (nabogrenser) og yttergrenser. Men i motsetning til yttergrensene, krever mellomgrensene normalt et konkret rettsgrunnlag. I denne artikkelen drøfter forfatteren hvilke rettslige grunnlag som er aktuelle ved fastsettelsen av mellomgrenser, hvordan de skal tolkes dersom de er uklare og hvordan eventuell motstrid mellom ulike grunnlag bør løses. Avslutningsvis drøftes spørsmålet om ny måleteknologi vil medføre færre grensetvister i fremtiden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon