Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 119-141)
av Ola Johan Settem
Sammendrag

I denne artikkelen ser forfatteren nærmere på subsidiaritetsprinsippets betydning i relasjon til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Kjernen i prinsippet er at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skal spille en subsidiær rolle når det gjelder å sikre etterlevelsen av EMK-rettighetene. Forfatteren analyserer forholdet mellom subsidiaritetsprinsippet og prinsippet om at staten har en skjønnsmargin («margin of appreciation») ved ivaretakelsen av EMK-rettighetene. Forfatteren sondrer i denne forbindelse mellom substansielle og strukturelle aspekter ved statenes skjønnsmargin, og argumenterer for at subsidiaritetsprinsippet gjør seg spesielt sterkt gjeldende når EMD tilstår staten en såkalt strukturell skjønnsmargin. Det er nemlig da EMD utviser en særlig tilbakeholdenhet med å overprøve det nasjonale avgjørelsesorganets konkrete vurdering. Deretter ser forfatteren nærmere på hva som egentlig ligger i at EMD utviser en slik tilbakeholdenhet og hvilke momenter som avgjør graden av tilbakeholdenhet.

(side 142-158)
av Christina Jensen
Sammendrag

Artikkelen tar sikte på å redegjøre for de prosessuelle kravene for at juridiske personer skal kunne fremme en sak for EMD etter EMK artikkel 34. Først behandles vilkåret «non-governmental organisation». Dernest drøftes «victim»-vilkåret på generelt grunnlag, før vilkåret avslutningsvis vurderes opp mot enkelte rettighetsartikler i konvensjonen.

(side 159-168)
av Erik Monsen
Sammendrag

I Rt. 2015 s. 1324 tok Høyesterett stilling til om det kan gis oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3 for kroppskrenkelse (straffeloven § 271) som også er en seksuell handling uten samtykke (straffeloven § 297). I skadeserstatningsloven § 3-3 er det henvist til straffebestemmelsen om grov seksuell krenkelse, men ikke til straffeloven § 297. Det er også vist til straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, og det er neppe tvilsomt at en mindre grov seksuell krenkelse kan være en kroppskrenkelse. Til tross for dette kom Høyesterett til at det ikke kunne tilkjennes oppreisningserstatning i det aktuelle tilfellet. Med dette ble henvisningen til straffeloven § 271 tolket bort under henvisning til en uttalt lovgivervilje om at bare de grovere seksuelle krenkelsene skal kunne gi grunnlag for oppreisningserstatning. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts bruk av «tause forarbeider», og mener at retten i større grad burde ha gjort bruk av reelle hensyn, idet autoritative argumenter i realiteten ga svært begrenset veiledning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon