Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-296)
av Erlend Haaskjold
Sammendrag

Artikkelen drøfter rettsreglene om gavers stilling i konkurs. Mens gaver mellom solvente parter i utgangspunktet kan gis med grunnlag i prinsippet om fri disposisjonsrett og avtalefrihet, oppstilles det vesentlige begrensninger dersom giver eller mottaker går konkurs. Ettersom gaver ytes uten vederlag, leder de til en formuesforskyvning fra giver til mottaker. Gaver vil derfor kunne påvirke kreditorenes dekningsmuligheter. Dette gjør at gavene må behandles på en annen måte enn gjensidig bebyrdende disposisjoner. Artikkelen gir en innføring i gavedisposisjonens ulike bestanddeler, herunder forholdet mellom gaveløfte og fullbyrdelseshandling. Etter en gjennomgang av selve gavebegrepet fremstilles reglene om fullbyrdelse og rettsvern. Basert på de særlige hensynene som gjør seg gjeldende i insolvenstilfellene, gis det i artikkelen en systematisk oversikt over rettsreglene for gaver, både gaver som skyldneren gir, og gaver som skyldneren får.

(side 297-339)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

I moderne forvaltningslovgivning blir mindre alvorlige lovovertredelser gjerne sanksjonert med reaksjoner som ikke er klassifisert som straff («forvaltningssanksjoner»). Slike sanksjoner er ikke blitt ansett som straff etter Grunnloven, men har likevel karakter av straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I denne artikkelen blir det redegjort for straffebegrepene i EMK og Grunnloven, og det blir gitt en oversikt over de viktigste konsekvensene av at en sanksjon blir ansett som straff etter henholdsvis EMK og Grunnloven.

(side 340-357)
av Asbjørn Kjønstad & Aslak Syse
Sammendrag

I denne artikkelen presenteres først seks generelle bestemmelser i Grunnloven, slik de er utformet etter reformen i mai 2014. Disse bestemmelsene – om menneskerettigheter, likhet for loven, legalitetsprinsippet, forbud mot tilbakevirkende lover, respekt for familieliv, privatliv, kommunikasjon og personlig integritet, barns menneskeverd og personlig integritet – vil kunne få betydning for tolkningen av velferdslovgivningen (se punkt 2). Deretter (se punkt 3-9) drøftes to nye grunnlovsbestemmelser som er av velferdsrettslig karakter, nemlig retten til utdanning og retten til offentlig støtte for den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold. Forholdet til ordinær lovgivning og internasjonale konvensjoner vies her oppmerksomhet. I punkt 10 om tvang drøftes også forholdet til de nye bestemmelsene om forbud mot nedverdigende behandling, forholdsmessighetsprinsippet og domstolskontroll.

Framstillingen i denne artikkelen gir en oppdatering og et supplement til boken Velferdsrett I, men går noe ut over dette på grunn av de mange nye grunnlovsbestemmelsene. Artikkelen gir også en innføring for dem som ikke har tidligere kunnskap i velferdsrett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon