Rettsanvendelsesprosessens to hovedsteg er identifisering og fortolkning av primært rettsgrunnlag. Med primært rettsgrunnlag menes en rettsdannelse som inneholder vilkårene som må være oppfylt for at ønsket rettsvirkning skal inntre. I denne artikkelen behandles identifisering av primært rettsgrunnlag for kontraktsrettslige forpliktelser. Denne prosessen består ofte i et samspill mellom en kontrakt og bakgrunnsretten, dvs. rettsregler som kommer til anvendelse med mindre kontraktspartene på gyldig måte har fraveket dem. Hvorvidt kontrakten kan utgjøre primært rettsgrunnlag, beror på en tolkning og (individuell) utfylling av denne. Artikkelen beskriver hvilken betydning bakgrunnsretten kan ha ved kontraktstolkning og –utfylling (punkt 3). Hvis kontrakten ikke regulerer det aktuelle spørsmålet, må primært rettsgrunnlag identifiseres i bakgrunnsretten. Kontrakten må suppleres med regler fra bakgrunnsretten (punkt 4). Artikkelens hovedsiktemål er å beskrive metoder som kan benyttes for å identifisere ulovfestet bakgrunnsrett (punkt 4.4).