Det er argumentert med styrke for at selskaper bør bidra til å ivareta miljøet. Det er bakteppet for temaet for denne artikkelen, som er om selskapene i dagens selskapsrettslige regime kan sette hensynet til miljøet foran målet om gevinst til aksjonærene. Først viser forfatteren at det i en rekke praktiske tilfeller ikke er konflikt: Miljøvennlig drift er ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt. Deretter går forfatteren videre til å drøfte tilfellene der det er eller kan være konflikt mellom miljø og profitt. Forfatteren tar utgangspunkt i styrets rolle og kompetanse, og tar oss gjennom en drøftelse som viser når styret i aksjeselskaper må prioritere miljø, i hvor stor grad styret kan prioritere miljø når det ikke må, og avslutter med noen betraktninger om styret benytter det handlingsrommet det selskapsrettlig har.

Det er i norsk rett ingen tvil om at foreldelse som hovedregel ikke fører til at kreditor mister retten til å kreve dekning gjennom realisasjon av en panterett som er stiftet som sikkerhet for den aktuelle fordringen. Utover denne klare hovedregelen er løsningene på en rekke spørsmål imidlertid både usikre og omstridte. I artikkelen gjennomgås flere av de rettsspørsmål som oppstår i forbindelse med foreldelse av krav sikret med pant, blant annet hvilke regler som regulerer selve hovedkravet etter at foreldelse er inntrådt, hva som omfattes av foreldelseslovens unntak for skadesløsbrev, virkningen for tredjemannspant og spørsmålet om dekning av rentekrav. Artikkelen inneholder dessuten en rettshistorisk forklaring av dagens hovedregel og avslutningsvis en vurdering av om denne hovedregelen har de beste grunner for seg de lege ferenda.