Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 251-286)
av Mads Andenæs & Eirik Bjørge
Sammendrag

Det er nå klart at domstolene, ledet av Høyesterett, ikke legger inn begrensningsmekanismer i sin anvendelse av internasjonale menneskeretter i norsk rett. Høyesterettspraksis viser med tydelighet at akademiske synspunkter om at domstolene skal gjøre bruk av begrensningsmekanismer som forskjellige typer av «klarhetskrav», skjønnsmargin på nasjonalt plan eller tilbakeholdenhet ved anvendelsen av menneskerettene, nå har utspilt sin rolle. En parallell rettsutvikling som forsterker denne trend – og følger av menneskerettenes rotfeste i norsk rettstradisjon – er at Høyesterett i flere saker viser at norsk rett gir sterkere beskyttelse enn internasjonale garantier, og at mindre utviklede internasjonale rettigheter ikke reduserer det nasjonale handlingsrommet for å utvikle rettighetsvernet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 287-308)
av Erlend Baldersheim*
Sammendrag

Kor langt strekkjer eigedomsretten seg utover i sjøen? Dette klassiske rettsspørsmålet har fått ny aktualitet i og med ein høgsterettsdom innteken i Rt. 2011 s. 556, og artikkelen her tek opp spørsmålet til fornya rettsvitskapleg handsaming. Forfattaren går allment inn på kva funksjon ei yttergrense for eigedomsretten mot sjøen kan ha, og diskuterer deretter den ferske høgsterettsdommen. Standpunktet er at dommen har lite å tilby; Høgsteretts tilnærming både til saka, rettsspørsmålet og si eiga rolle som «rettsavklarar» synest utenleg og lite treffande.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon