Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-67)
av Erik Monsen
Sammendrag

Artikkelen drøfter rekkevidden av det erstatningsrettslige vernet for tap og ulempe som er en konsekvens av formuesskade, med særlig -fokus på dommene i Rt. 1996 s. 1473 (Skjerping bro-dommen), Rt. 1992 s. 1469 (Leiebildommen) og Rt. 1980 s. 309 (Nybrottveidommen). Etter tradisjonell oppfatning er kompensasjon for ulempe (ikke-økonomisk skade) betinget av hjemmel i lov. På ulovfestet område blir derfor økonomisk tap oppstilt som betingelse for å konstatere erstatningsbetingende skade. Forfatteren er kritisk til, og tar til orde for oppløsning av, lovhjemmelskravet, slik at spørsmålet om erstatnings-betingende skade kan formuleres som et spørsmål om krenket interesse bør undergis økonomiske mål gjennom tilkjennelse av monetær sanksjon.

(side 68-84)
av Benedikte Moltumyr Høgberg
Sammendrag

Artikkelen reiser spørsmål om og på hvilken måte EMKs individvern strekker seg utover det vern som følger av tilsvarende bestemmelser i Grunnloven. Det er en kjent sak at EMKs rettighetskatalog er mer omfattende enn Grunnlovens rettighetskatalog. Men i de tilfeller hvor EMK og Grunnloven tar sikte på å verne de samme interessene har det vært mer uklart hvilke av bestemmelsene som strekker seg lengst i sitt vern om individene. Denne artikkelen tar for seg de sentrale individvernsbestemmelsene i Grunnloven, særlig Grunnloven §§ 96, 97, 100 og 105, og sammenlikner bestemmelsenes vern med de tilsvarende bestemmelsene i EMK.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon