Naturalinntekter er som hovedregel skattepliktig på linje med pengeinntekter, men reiser likevel en rekke særlige spørsmål, ikke minst i tjenesteforhold. Hvorfor er slike naturalinntekter - ofte omtalt som frynse-goder - så populære? Hvorfor tar man bryet med å skattelegge dem? Når er de, nærmere bestemt, skattepliktige som fordel vunnet ved arbeid? Hvordan skal de verdsettes? Hvilke unntak finnes, og hvordan er de begrunnet? Artikkelen tar sikte å belyse slike spørsmål, til dels i et komparativt perspektiv.1