Naturalinntekter er som hovedregel skattepliktig på linje med pengeinntekter, men reiser likevel en rekke særlige spørsmål, ikke minst i tjenesteforhold. Hvorfor er slike naturalinntekter - ofte omtalt som frynse-goder - så populære? Hvorfor tar man bryet med å skattelegge dem? Når er de, nærmere bestemt, skattepliktige som fordel vunnet ved arbeid? Hvordan skal de verdsettes? Hvilke unntak finnes, og hvordan er de begrunnet? Artikkelen tar sikte å belyse slike spørsmål, til dels i et komparativt perspektiv.¹Opprinnelig trykt i Helga Aune et al. (red.): Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag, 2009. Artikkelen trykkes med samtykke fra Cappelen Damm AS.

Artikkelen drøfter praktiseringen og tolkningen av straffeloven § 317 annet ledd, slik den lyder etter lovendring i 2006, og viser hvordan anvendelsesområdet til § 317 har blitt utvidet til å omfatte en ny form for hvitvaskingshandlinger. Det tradisjonelle utgangspunktet om at en lovbryter ikke kan straffes for å foreta handlinger som sikrer utbyttet for seg selv, kan ikke lenger legges til grunn. I den sammenheng rettes det fokus mot når lovovertrederens senere disposisjon over utbyttet skal anvendes i konkurrens med straffebudet som rammer primærlovbruddet. Aktivitetsterskelen for når bestemmelsen kommer til anvendelse drøftes ved en utstrakt bruk av eksempeler.