Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 265-284)
av Jan Fridthjof Bernt
Sammendrag

Spørsmålet om allmennhetens innsyn i den forvaltningens virksomhet har vært et sentralt diskusjonstema siden Forvaltningskomiteen avga sin innstilling i 1958. På den ene siden står forvaltningens og politikernes ønske om skjerming av beslutningsprosesser og interne overveielser, på den andre kravet om gjennomsiktighet og kritiserbarhet som en forutsetning for et fungerende demokrati. I denne artikkelen gis et overblikk sentrale elementer i utviklingen av rettsreglene om innsyn frem til Offentleglova av 2006, og av hovedtrekk i denne loven. Avslutningsvis utvides perspektivet på diskusjonen om offentlig innsyn i forvaltningen ved en kort omtale av reglene om møteoffentlighet i kommunale organer. Forfatteren er kritisk til begge regelsettene og mener at ønske om arbeidsro og fleksible beslutnings- og rådslagningsprosesser stadig har blitt tillagt for stor vekt på bekostning av hensynet til en demokratisk kontroll med og debatt om forvaltningens virksomhet.

(side 285-301)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

«Den som elsker menneskene, bør kanskje først og fremst ha en plikt: å få sannheten til å le, for den eneste virkelige sannhet er den du må lære å frigjøre deg fra, den usanne lidenskap for sannhet.» Umberto Eco, Rosens navn

Vi påvirkes ikke bare av hva som sies eller skrives, men også av måten ting sies eller skrives på. Et virkemiddel i mange sammenhenger er humor. Vellykket humor kan skape sympati og beundring for den som kaller på smilet eller vekker latter. Alle liker den gode replikk, og en god replikk kan spenne ben på mulige innvendinger. Et godt bilde kan stimulere fantasien, illustrere et poeng, antyde løsninger og redusere motstanden mot dem. Innslag av humor i form av formuleringer, replikker og malende bilder i en tekst er del av dens stil. Stilidealet for norske jurister er et forsiktig og saklig språk, klart og tydelig men mild i formen. Juriststilen er utpreget tørr og upersonlig. Den har klare autoritære trekk blant annet gjennom en språkbruk som er distansert fra det språket som folk bruker i andre sammenhenger. Er det rom for en løsere, mer personlig stil, med mer innslag av humor og individualitet? Det er ikke sikkert at respekten for retten som institusjon vil synke om dommer og andre juridiske tekster får et noe mindre byråkratisk og høytidelig preg. 1

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-314)
av Eirik Bjørge
Sammendrag

Denne rettssosiologiske artikkelen gir en innføring i sosialfilosofen Michel Foucaults maktanalyse; gjennom forenklete gjengivelser av Foucaults ideer presenteres hovedlinjene i hans tenkning rundt begrepet «makt». Spørsmål som blir behandlet i artikkelen, er: Hva er forskjellen på modernisme og postmodernisme? Hva er det som er nytt og nyttig i Foucaults maktteori? Hva ligger i det viktige begrepet «diskurs»? Hvordan kan dette brukes i spørsmål som omhandler jus og demokrati i Norge?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon