Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 61-154)
av Thomas Eeg
Sammendrag

I artikkelen argumenteres det bl.a. for at det ikke er forskjellige anvendelsesområder for arvelovens regler om testamentsform i §§ 48 flg., og dens regler om begrenset rådighet (pliktdel mv.), i motsetning til hva som synes å være den vanligste oppfatningen i teorien. Om disse reglene gjelder for en disposisjon beror prinsipielt på en tolking av § 48 første ledd med §§ 53 og 35 som sentrale tolkingsfaktorer. Anvendelsesområdet avgrenses av et ulovfestet og generelt kontraktsrettslig prinsipp, da reglene som utgangspunkt ikke gjelder for disposisjoner der arvelater forplikter sitt dødsbo til å yte vederlag for ytelser som oppfylles mens arvelater lever. Artikkelen drøfter kriterier for når arve-laters disposisjon likevel er av testamentarisk art, og hvilke konsekvenser det får for medkontrahenten. Det påvises videre at når det er omtvistet om en disposisjon var oppfylt før arvelater døde, er hovedretningslinjen at den må ha innebåret en viss realitet for arvelater. Grensemarkøren er imidlertid nå i sterkere grad enn før gjeldende arve-lov om arvelaters mening var at disposisjonen skulle oppfylles etter hans død. Dette innebærer at selv om arvelaters motivering for og dermed hensikt med disposisjonen ligger på et subjektivt og mentalt/kognitivt plan, har hensikten blitt gjort til et sentralt rettslig kriterium, som også står - og har stått - sentralt i Høyesteretts praksis. I lys av hovedretningslinjen for om en disposisjon skal anses oppfylt før arvelater døde, blir retningslinjen for de uoppfylte disposisjoner at de var ment å innebære en viss realitet. Artikkelen argumenterer for at rettsanvender bør stille forholdsvis strenge krav til at påstandsgrunnlag om realitet og tilsiktet realitet skal anses tilstrekkelig plausible til å bli lagt til grunn som bevist.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon