Temaet for denne artikkelen er i hvilken utstrekning mistenkte/tiltalte i en straffesak har rett til innsyn i materiale som ligger til grunn for iverksettelse av kommunikasjonskontroll (KK), samt materiale som fremkommer ved gjennomføringen av slik kontroll. Det søkes ryddiggjort hvordan «sakens dokumenter» skal avgrenses for KK-materiale, hvilket avgjør hva som er gjenstand for retten til dokumentinnsyn på etterforskingsstadiet og tiltalestadiet. Forfatteren gjennomgår de siste års omfattende rettspraksis på området, herunder særlig et knippe kjennelser med opphav i «NOKAS-saken». 1