Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-18)
av Hans Fredrik Marthinussen
Sammendrag

Høyesterett har siden år 2000 vært flittig innom spørsmålet om starttidspunktet for foreldelsesfristen for krav som springer ut av kontrakt. Artikkelen er et forsøk på å gi en kortfattet og oversiktlig gjennomgang av rettspraksis og å si noe om status quo for dette spørsmålet.Interessen for temaet stammer fra flere års undervisning i pengekravsrett, og jeg vil takke det eksepsjonelt gode arbeids- og fagmiljøet blant de unge storgruppelederne ved juridisk fakultet i Bergen samt fagansvarlig og min veileder Rune Sæbø for gode diskusjoner om temaet. Synspunktene som kommer til uttrykk i artikkelen står selvsagt fullt ut for egen regning.1

(side 20-36)
av Alf Petter Høgberg
Sammendrag

Før andre verdenskrig ble det i juridisk teori hevdet at det gjaldt en regel om at rettsanvendelsestvil skulle komme tiltalte til gode. Denne læren hadde støtte i en rekke høyesterettsdommer, selv om disse dommene nok ikke går så langt som teoriens lære. Som ved et trylleslag ble den eksplisitte regel endret ved utgivelsen av Andenæs sin doktoravhandling. Det hevdes i artikkelen at mye av realiteten i prinsippet har overlevd, selv om prinsippet har forsvunnet fra det eksplisitt formulerte nivå i rettspraksis og teori. I en viss forstand kan man si at læren har gått under jorden; den har endret sin eksistenstilstand fra et eksplisitt til et implisitt nivå. Om man ønsker å kalle en spade for en spade, er det stadig korrekt å si at det gjelder et prinsipp om at rettsanvendelsestvil i visse tifeller skal komme tiltalte til gode.

(side 37-55)
av Linn Hoel Ringvoll & Erlend M. Leonhardsen
Sammendrag

Forfatterne hevder det har vært en økt frekvens i bruken av prinsipper i Høyesteretts argumentasjon den senere tid. Dette konkretiseres ved en analyse av særlig interessante sider ved lojalitetsprinsippet som pliktnorm i kontraktsforhold, herunder prinsippets materielle innhold og dets opptreden som tolkningsfaktor. Deretter reises spørsmål om skyldkravet ved misligholdsansvar for opplysningssvikt og mulig vilkår om økonomisk tap. Til sist vurderes virkningene av brudd på pliktnormen.

Nytt fra Høyesterett
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon