Artikkelen gir en innføring i forbudet mot diskriminering, som er nedfelt i de menneskerettighetskonvensjoner som er intern norsk rett gjennom egne lovvedtak. Spørsmål som behandles er: Hva regnes som diskriminering etter disse rettsreglene? Hvem har krav på diskrimineringsvern? Hvilke personer og organer er etter konvensjonene forpliktet til å respektere og sikre forbudet? Hvordan gjennomføres forpliktelsene? Artikkelen avslutter med noen tanker om hvorvidt diskrimineringsvernet bør styrkes ytterligere i norsk rett.

Foredrag ved Torkel Opsahls minneseminar 23. mars 2006 arrangert av Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Forholdet mellom lovgivere og domstoler har tatt en ny vending ved inngangen til det 21. århundre. Det skyldes først og fremst at vidtrekkende internasjonale konvensjoner - menneskerettskonvensjoner og EØS-avtalen - er inkorporert i norsk lovgivning med forrang fremfor andre lovbestemmelser. Artikkelen drøfter hvilke utslag dette har gitt seg i rettspraksis og hvilke konsekvenser det har for lovgivernes frihet til å velge løsninger som de etter en samlet politisk vurdering mener er å foretrekke. I et demokratisk perspektiv kan domstolene etter forfatterens mening ha grunn til å vise større tilbakeholdenhet med å innta standpunkter som avskjærer Stortinget fra å velge løsninger.