Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 179-181)
av Julie Wilhelmsen, Kari M. Osland og Morten S. Andersen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 183-208)
av Jo Inge Bekkevold og Stig Stenslie
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Xi Jinping blir ansett som Kinas sterkeste leder siden Deng Xiaoping, noen hevder endog siden Mao Zedong. Som øverste leder av en ettpartistat forventes det at Xi har makt til å reformere Kina. Denne artikkelen analyserer institusjonelle begrensninger på Xi Jinpings makt og bruker Xis handlingsrom til å endre landets økonomiske politikk som case. For å unngå å bli fanget i mellominntektsfellen må Kina legge om sin investerings- og eksportdrevne modell til en mer innovasjons-, konsum- og velferdsbasert utviklingsmodell. Vi analyserer institusjonelle begrensninger på Xi Jinpings makt ved hjelp av fire forklaringsmodeller fra nyinstitusjonalismen: i) sementerte og stiavhengige organisasjonsmønstre; ii) uformelle strukturer; iii) institusjoners autonomi; og iv) institusjoners kapasitet.

Nøkkelord: Kina, Xi Jinping, styringsevne, nyinstitusjonalisme, ny økonomisk modell

Xi Jinping's Power and Powerlessness: Leadership Challenges in the Implementation of China's New Economic Model

Xi Jinping is assumed to be China’s strongest leader since Deng Xiaoping – even since Mao, some argue. It might therefore be expected that Xi Jinping, at the top of a one-party state, has the power and ability to reform China. This article analyses how structural constraints limit Xi Jinping’s power and freedom of action using his ability to implement a new course for the country’s economic policy as case. To avoid being caught in the middle-income trap, China must adjust its investment and export-driven model to a more innovation, consumer and welfare-based development model. We use the school of historical institutionalism as framework, and examine how (i) path dependency, (ii) informal structures, norms and values, (iii) institutional autonomy, and (iv) institutional capacity in different ways limit and constrain the power and ability of Xi Jinping to implement a successful restructuring of the country’s economic model.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 211-229)
av Randi Solhjell
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Feministisk tradisjon i IR har utfordret mannsdominert og maskulin sikkerhetspolitisk tenkning. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) har spilt en viktig rolle for å anerkjenne og inkludere kvinner og menns ulike roller og bidrag i spørsmål knyttet til fred og sikkerhet. Det er imidlertid et stort gap mellom feministisk IR-diskurs og praksis i internasjonal sikkerhetspolitikk. Jeg eksemplifiserer dette med feltarbeidserfaringer fra FN-operasjonen i Den demokratiske republikken Kongo og viser at kjønnsdiskursen i stor grad begrenser seg til kvinner som trenger beskyttelse og som potensielle fredsskapere. Dette er en mer salgbar idé blant et maskulint sikkerhetsråd og i FNs militære fredsoperasjoner. Kjernevirksomheten i FN-operasjoner, militarisert beskyttelse og statsbygging, er sett på som ikke-kjønnet og danner de viktigste maktstrukturene i en FN-operasjon. Med andre ord tar FN i stor grad en malestreamed tilnærming til kjønnsperspektiver.

Nøkkelord: kjønn, sikkerhet, diskurs, Resolusjon 1325, FNs fredsbevarende operasjoner

Abstract

Gender Discourses in International Security Policy

IR feminists have to a large extent challenged male-dominated and masculine-oriented security policy thinking. United Nations Security Council Resolution 1325 (2000) has played an important role in our recognizing and including women's and men's roles and contributions on issues relating to peace and security. However, there is a gap between the feminist IR contribution and international security policy and practice. Based on experience in the field, this article exemplifies the gender discourses in a peace operation in the DRC Congo. The prevailing discourses are about women who need protection and women as potential peacemakers. These representations are a more sellable idea to the UN Security Council and the militarized peace operations. The author argues that the UN largely has a malestreamed approach to gender perspectives in the core areas of UN operations, namely in militarized protection and state-building.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 231-259)
av Olav Stokke
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I nærmere 70 år har FN vært en viktig – oftest den aller viktigste – arena for diskusjon av utviklingspolitikk knyttet til utviklingen i Sør. I 65 av disse årene har FN også drevet operativ bistandsvirksomhet. Har FN-systemet betydd en forskjell, og i så fall, hva består denne forskjellen i? Oppmerksomheten rettes mot systemets generering av mål, normer og strategier for utvikling. I disse årene har de politiske og økonomiske omgivelsene endret seg sterkt – i Nord som i Sør – og det har også framherskende paradigmer for utvikling. Artikkelen tar for seg utviklingsmålene FN-systemet har generert og hvordan systemet i de ulike perioder har manøvrert for nå de ideelle målene. Den presenterer og drøfter de viktigste elementene i strategiene for FNs fire utviklingstiår og i strategien for å gjennomføre tusenårsmålene, hva de førte til og hvorfor. Oppmerksomheten rettes i første rekke mot «det første FN» (regjeringene) og «det andre FN» (sekretariatene).

Nøkkelord: De forente nasjoner (FN), FNs utviklingsstrategier, FNs tusenårsmål, utviklingsbistand, 0,7 %-målet for bistand

Abstract

A Bird’s-Eye View of the UN Development System through 70 Years

For almost seventy years, the UN has been an important arena for the discourse on development relating to developing countries. During 65 of these years, the UN has also been a provider of development assistance. The question raised in this article is: Has the UN system made a difference and, if so, what kind of difference? The focus is directed on the system’s generation of goals, norms and strategies for international development. Over the years, the political and economic environments have changed – globally as well as in individual countries North and South – as have mainstream development paradigms. The article presents and discusses development goals generated by the UN system and the way the system, in different periods, has manoeuvred to attain them, outlined in development strategies for the four UN development decades and for realizing the Millennium Development Goals (MDGs). The attention has, in particular, been directed towards «the first UN» (the governments) and «the second UN» (the secretariats).

FOKUS: FN 70 ÅR
Open access
(side 260-274)
av Morten Wetland
Open access
(side 297-307)
av Dag Leraand og Petter H. F. Lindqvist
Open access
(side 308-317)
av Helge Hveem
Bokessay
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 318-327)
av Morten Skumsrud Andersen og Benjamin de Carvalho
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon