Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 3-4)
av Kari M. Osland, Julie Wilhelmsen og Morten S. Andersen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-27)
av Martin G. Søyland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Amerikanske presidenters balansering mellom ulike liberale verdier basert på enten involvering eller beherskelse har store implikasjoner for utformingen av utenrikspolitikken. I denne artikkelen viser jeg, gjennom tekstanalytiske metoder, hvordan amerikanske presidenter vektlegger de to tradisjonene ‘tilbakeholden’ og ‘ekspansiv’ liberalisme i sine State of the Union-taler. Tilnærmingen er todelt: først kartlegger jeg synet på utenrikspolitikk gjennom innholdsanalyse. Deretter brukes idéanalyse for å vise hvilke av de to liberalismetypene seks av presidentene artikulerer. Funnene indikerer at det har skjedd en dreining fra en balansert tilnærming mot mer overvekt på ekspansive idéer. Denne dreiningen knyttes opp mot de kollektive tradisjonene først skissert i Monroe-doktrinen og i «Roosevelt corollary».

Nøkkelord: USA, utenrikspolitikk, liberalisme

Abstract

Liberalism of Restraint and Imposition: Foreign policy in State of the Union addresses

Presidents’ balance between liberal values based on imposition and restraint have major implications for foreign policy outcomes. In this article, I use text analytical tools to show how American presidents weigh Liberalism of Imposition and Liberalism of Restraint differently in State of the Union speeches. I use content analysis to map the focus on foreign policy and, based on a coding scheme, ideational analysis to assess which of the liberal traditions are more vocal in six of the speeches. Findings indicate that a shift has occurred from a balanced approach to more imposition-based ideas. Furthermore, I argue that these ideas can be traced back to the collective traditions drawn in the Monroe doctrine and Roosevelt corollary.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-49)
av Kirsti Stuvøy
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

For tjue år siden påvirket utgivelsen av rapporten «New Dimensions of Security» fra FNs utviklingsprogram, UNDP, en allerede gryende debatt om sikkerhet. I denne artikkelen undersøkes dagens status for human security som et komplekst og mangfoldig kunnskapsfelt. I fire steg diskuterer jeg begrepets fleksibilitet, vektleggingen av subjektivitet og kontekstuelle og helhetlige forståelser av sikkerhet. Videre drøftes human security som del av en etisk utenrikspolitikk og militære intervensjoner i tiden etter den kalde krigen. Human security har som kunnskapsfelt en iboende spenning mellom analyser av usikkerhet og sosial organisering på lokalt nivå og human security som retorisk instrument for å legitimere fred/krigføring. Å undersøke og forstå den symbolske makten i det vage og abstrakte begrepet human security, både slik det framstår og brukes i konkrete sammenhenger, kan være én vei til kritiske analyser i dette kunnskapsfeltet.

Nøkkelord: sikkerhetsstudier, human security, internasjonale relasjoner, subjektivitet og objektivitet, metodologi, makt

Abstract

The Uncertain Security. Human security 1994–2014

Twenty years ago the release of the UNDP report «New Dimensions of Security» stimulated what was already a sprawling debate on security. This article explores the status of human security today as a complex and diverse field of knowledge. In four steps I discuss the flexibility of the concept, the emphasis on subjectivity, contextual and holistic understandings of security as well as how human security is part of an ethical and interventionist foreign policy in the post-cold-war era. I argue that human security as a field of knowledge is characterized by tension. A key tension is between an analytical approach to insecurities and social organization on the local level and analyses of human security as a rhetorical tool legitimizing peace-/war-making. Exploring the symbolic power in the vague and abstract notion of human security, how it is represented and employed in concrete contexts, is one approach to critical analysis in this field.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 51-77)
av Mehmed S. Kaya
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Etter at Tyrkia i 1999 fikk status som søkerland til EU og forhandlinger om medlemskap startet i 2005, har tyrkerne lovet å imøtekomme EU-krav om demokratisering av landet og en løsning av det «kurdiske problemet». En demokratiseringsprosess forutsetter imidlertid kritiske og frie medier. Men både Tyrkias vestlige allierte og folk flest i landet er bekymret for dagens situasjon, der journalister, forfattere og folkevalgte politikere fengsles for sine ytringer som av myndighetene er oppfattet som formidling av propaganda som kommer den kurdiske frigjøringsbevegelse (PKK) til gode. Basert på intervjuer med personer med ekspertkunnskap fra Tyrkia og et utvalg av avisartikler og kommentarer fra tyrkiske papiraviser, utforskes det hvordan tyrkiske medier styres i forhold til det kurdiske opprøret i Tyrkia, samt hvorvidt det regjerende Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) kan bidra til å demokratisere landet. Analysen viser at under Erdogan og hans AKP har medienes handlingsrom med hensyn til kurderkonflikten, og for øvrig også generelt, ikke blitt særlig bedre enn under hans forgjengere.

Nøkkelord: Tyrkia, autoritært styre, kurdere, ytringsfrihetens vilkår, mediekontroll, demokratiets kår

Abstract

Struggle between authoritarianism and democratization in Turkey: the media's coverage of the Kurdish conflict

When Turkey was granted candidate status to EU membership in 1999 and negotiations started in 2005, hopes were high that the country would meet EU requirements for democratization and that a solution would be found to the so-called «Kurdish problem». However, a democratization process implies a critical and free media. Turkey's citizens and Western allies are now following recent developments with concern. Journalists, writers and elected politicians have been imprisoned for their work, some held on terror-related charges or propaganda and others for allegedly participating in anti-government plots. With this as a backdrop, to what extent is Erdogan and his ruling Justice and Development Party (AKP) democratizing the country? My aim in this article is to answer the question and explore the extent to which media censorship and control is occurring, in particular regarding Kurdish insurgency in Turkey. I make use of primary and secondary data, including interviews with media experts in Turkey and a selection of newspaper articles from six Turkish newspapers. The Turkish government already exercises a tight hand over Turkey's traditional media, yet, as the analysis reveals, under Erdogan the government controls of freedom of expression and press (in particular concerning the Kurdish conflict) are tightening further.

Fokus: Norges innsats i Afghanistan
Åpen tilgang
(side 78-88)
av Kari M. Osland og Stina Torjesen
Åpen tilgang
(side 102-110)
av Rolf A. Vestvik
Åpen tilgang
(side 111-119)
av Astri Suhrke
Bokessay
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI: https://doi.org/
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon