Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 427-429)
av Kristin Haugevik, Julie Wilhelmsen og Morten S. Andersen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 431-451)
av Marie Haraldstad
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Nærområdeinitiativet er et norsk sikkerhetspolitisk initiativ lansert på NATOs uformelle forsvarsministermøte i London 2008. Initiativet argumenterer for økt oppmerksomhet på sikkerhetspolitiske utfordringer innenfor alliansens geografiske områder og tilstøtende territorium. Denne artikkelen drøfter interne prosesser i utformingen av nærområdeinitiativet gjennom å studere byråkratiet. Byråkratiets rolle utforskes ved hjelp av to ulike tilnærminger: Byråkratiets rolle i relasjon til politisk ledelse internt i FD, samt forholdet mellom byråkratiet i FD og UD. Det argumenteres for at embetsverket i FD spiller en viktig rolle i utarbeidelsen av nærområdeinitiativet og at initiativet har sitt opphav der. Kartlegging av prosesser rundt nærområdeinitiativet peker på interessemotsetninger og ulik situasjonsforståelse i FD og UD samt innad i UD. Analysen illustrerer at staten utgjør en kompleks arena for politikkutforming. Artikkelen er basert på funn fra en kvalitativ casestudie, der datamaterialet i hovedsak er basert på semistrukturerte eliteintervjuer med toppbyråkrater i FD og UD.

Nøkkelord: nærområdeinitiativet, sikkerhetspolitikk, NATO, interdepartementale relasjoner, byråkrati

Abstract

Bureaucracy and Security Policy

The Core Area Initiative is a NATO initiative on security policy launched by Norwegian representatives in September 2008 calling for a renewed focus on security challenges within geographical areas and peripheries of the alliance. Based on data from a series of semi-structured elite interviews with bureaucrats working at the Norwegian Ministry of Defence (MOD) and the Ministry of Foreign Affairs (MFA), this article presents an inside-out analysis focused on bureaucrats and policymaking. The relationships between bureaucrats and politicians within the MOD and between bureaucrats in the MOD and the MFA are explored. It is found that bureaucrats at the MOD were particularly active in the process of drafting the initiative. The analysis also draws attention to what seem to be conflicting interests within the bureaucracy in promoting the Core Area Initiative.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 453-470)
av Marte Kjær Galtung og Stig Stenslie
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Hvordan har den «arabiske våren» blitt fortolket i Kina? Styresmaktene i Beijing ble tatt på senga av de brå regimeendringene i Midtøsten, og fryktet at uroen skulle inspirere egne opposisjonelle og lede til uro også i Kina. De så opplagte likheter mellom situasjon i Kina og den i Midtøsten før den arabiske våren. Kinesiske politikere og analytikere har i ettertid pekt på flere årsaker til folkereisningene, blant annet manglende politisk reform, nepotisme og korrupsjon, ujevn fordeling, arbeidsledige unge i byene, spredning av internett og vestlig innblanding. I motsetning til vestlige analyser, vektlegger kinesiske studier i liten grad betydningen av sivilsamfunnet, fraværet av et reelt flerpartisystem og sivil-militære relasjoner. Med henblikk på konsekvensene av den arabiske våren er kinesiske analytikere gjennomgående langt mer negative enn de vestlige. Uroen hevdes å ha undergravd stabiliteten i Midtøsten, noe som igjen har skadet regionens økonomiske utvikling og skapt større rom for islamistiske bevegelser.

Nøkkelord: Kina, arabisk vår, vestlig og kinesisk diskurs, regimestabilitet

Abstract

The ‘Arab Spring’ Seen from Beijing

How has the «Arab Spring» been interpreted in China? The authorities in Beijing were taken by surprise by the sudden regime changes in the Middle East, and feared that the unrest would inspire their own opposition and lead to unrest in China too. They saw obvious similarities between the situation in China and that in the Middle East prior to the Arab Spring. Chinese politicians and analysts have since pointed to several reasons for the uprisings, including lack of political reforms, nepotism and corruption, uneven distribution, unemployed young people in cities, the spread of the Internet and Western intervention. Contrary to Western analysis, Chinese studies put less emphasis on the importance of civil society, a genuine multi-party system, and civil–military relations. With regard to the consequences of the Arab Spring, Chinese analysts are in general far more negative than their Western colleagues. The unrest is claimed to have undermined stability in the Middle East, which in turn has hurt the region’s economic development and created more room for Islamist movements.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 473-499)
av Eirin Rande Ekevold, Jo Jakobsen og Tor Georg Jakobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Demokratisk fredsteori, og da spesielt dens normative variant, bygger på en forutsetning om demokratiske borgeres sentrale rolle for fred. Likevel blir individers holdninger og preferanser angående væpnet maktbruk sjelden undersøkt eksplisitt. Samtidig har forskningen heller ikke gitt en helt tilfredsstillende forklaring på hvorfor den demokratiske freden kun eksisterer på dyadisk nivå. Vår studie søker å gi noen forsøksvise svar på begge disse utfordringene. For det første gjennomgår vi den demokratiske fredslitteraturen, med særskilt vektlegging av normativ teori samt diskrepansen mellom dyadisk og monadisk demokratisk fred. For det andre viser vi – med data fra World Values Survey – at demokratiske borgere virkelig er mer pasifistiske enn borgere av andre regimetyper. For det tredje hevder vi at denne «demokratiske pasifismen» er en betinget pasifisme som begrenser seg til bestemte typer krig og bestemte motstandere. Den normativt baserte demokratiske freden er et reelt fenomen, selv om den ikke eksisterer absolutt.

Nøkkelord: demokratisk fred, krig, pasifisme, normer, World Values Survey

Abstract

Democratic Peace and (Conditional) Democratic Pacifism: A Theoretical and Empirical Look at Normative Democratic Peace Theory

Democratic peace theory, especially in its normative version, is based on the assumption of the peace-promoting role of the democratic citizen. Still, the attitudes and preferences of individuals toward the use of armed force are rarely investigated explicitly. Neither has existing research satisfactorily accounted for why the democratic peace only exists at the dyadic level. Our study seeks to answer both these challenges. Firstly, we survey the democratic peace literature, emphasizing in particular normative theory and the discrepancy between dyadic and monadic democratic peace. Secondly, using data from the World Values Survey, we show that democratic citizens really are more pacifistic than citizens of other regime types. Thirdly, we argue that this «democratic pacifism» is a conditional pacifism limited to certain types of war and certain types of opponent. Normative democratic peace is a real phenomenon, even if its existence is not absolute.

Bokessay
Open access
(side 559-569)
av David Redvaldsen
Open access
(side 570-577)
av Bjørnar Sverdrup-thygeson
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon