Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 3-4)
av Kristin Haugevik, Julie Wilhelmsen og Morten S. Andersen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-29)
av Leif Christian Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen tar for seg sikkerhetsbegrepets utvikling i nordområdene fra årtusenskiftet og fram til 2010. Jeg ønsker å vise hvordan dagens ulike typer sikkerhetsforståelse er preget av fortiden, og at sikkerhetsbegreper og -forståelser er relasjonelle og åpne for kontinuerlig endring. Datagrunnlaget er bygd opp av en gjennomgang av politiske styringsdokumenter og et stort datasett bestående av 1133 artikler fra den bredere mediedebatten, representert ved de fire norske avisene Aftenposten, Nordlys, Dagens Næringsliv og Klassekampen. Det analytiske perspektivet kombinerer en foucauldiansk diskursanalyse med elementer fra Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori.

Nøkkelord: Nordområdene sikkerhet, sikkerhetisering, diskursanalyse, Norge

Abstract

The Times They Are A-Changin’: Norwegian Security and Insecurity in the High North

In this article I examine and discuss development of the security concept in the High North from the turn of the millennium to 2010. Norway’s ambitious political undertaking in 2005, now known as the High North Initiative, and activation of discursive processes whereby security of the High North attracted greater attention became intrinsic to a widening array of policy issues. My objective is to show how current security perceptions are coloured by the past, and that conceptions and understandings of security are relational and open to continual change. The analysis is based on empirical data derived from Norwegian primary texts and Norwegian media through a large data set of 1,133 newspaper articles. Analytically, the article combines a Foucauldian discourse analysis with elements of the Copenhagen School’s securitization theory.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 31-60)
av Magnus Langset Trøan
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Samfunnsutviklingen i Kina de siste tiårene har gjort pluralisme til et kjennetegn ved måten kinesisk politikk besluttes og implementeres på. Gamle formelle aktører møter nå konkurranse fra nye, uformelle aktører både i det offentlige og det sivile rom. Som en følge av dette er Kinas formelle utenrikspolitikk nå bare én av flere stemmer overfor omverdenen. På grunnlag av en systematisk gjennomgang av viktige aktører og styringslinjer i dagens Kina, vil denne artikkelen argumentere for at tilstanden vi ser i dag best kan beskrives som «pluralisert autoritarisme». Modellen illustreres med en analyse av Kinas atferd i Sørkinahavet i tidsrommet 2007–2012.

Nøkkelord: Kina, utenrikspolitikk, pluralisme

Abstract

The multi-headed dragon. Towards a new model for Chinese foreign policy?

Societal development in China in the past few decades has made pluralism a central feature in the way Chinese policy is decided and implemented. Old formal actors are now facing competition from new, informal actors in both public and civil spheres. As a consequence, China’s formal foreign policy is now but one of many voices outwards. On the basis of a systematic description of important actors and lines of governance in today’s China, in this article I argue that the state of affairs can be described as «pluralized authoritarianism». The model is illustrated with an analysis of China’s behaviour in the South China Sea in the period 2007–2012.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 63-90)
av Bo Tandrup Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Det internationale samfund plages af somaliske pirater, der terroriserer international skibsfart, kræver løsesummer og fremprovokerer militære modsvar. Men pirateri og maritim vold er historiske koncepter, der besidder en betydelig specificitet, og ved en fremstilling af denne specificitet opnås større forståelse af de forhold mellem viden og magt, der realiseres gennem pirateri og anti-pirateri. Det kræver en foucauldiansk genealogi at opspore og identificere de diskontinuiteter, der er indlejret i historiens udfoldelse. Med udgangspunkt i søfareren Sir Francis Drake som case efterspores piraten, kaperen og flåden i England, samt deres indbyrdes konflikter og grænseflader med staten. Med henvisning til fire adskilte konfigurationer af den maritime volds rum, der forudsættes af tre markante historiske brud demonstrerer artiklen, at pirateri og anti-pirateri i høj grad betinges af samtidige regeringsprincipper.

Nøkkelord: pirateri, flådehistorie, genealogi, Foucault, guvernementalitet

Abstract

Piracy, maritime violence and the state: A history of the present

The international community is in disarray: Somali pirates are terrorizing international seafarers, holding crews to ransom and prompting a military response. Yet, piracy and maritime violence are concepts of considerable historical specificity contributing to a deeper understanding of the power–knowledge relationships realized through piracy and anti-piracy. The application of Foucauldian genealogy is required to detect and identify the discontinuities and struggles inherent in the making of history. With its point of departure in the case of Sir Francis Drake, the paper traces the pirate, the privateer and the Royal Navy in the case of Britain, exploring their discursive conflicts and overlaps with the state and each other. It is demonstrated that piracy and anti-piracy responses are largely conditioned by the contemporary modes of government, illustrating three major discontinuities that condition four distinguishable configurations of the space of maritime violence.

  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon