Kjendisene har for lengst inntatt internasjonal politikk. Nesten 30 år har gått siden Bob Geldof og veldedighetspopgruppa Band Aid ga ut monsterhiten «Do They Know It’s Christmas» til inntekt for sultrammede i Etiopia. I dag redder Bono verden på nærmest ukentlig basis, mens nyheter om George Clooney eller Angelina Jolies engasjement for fred og demokrati gjerne ligger på forsiden av nettavisenes nyhetssider. Tendensen er den samme i hjemlig kontekst. Når Nobels fredspris deles ut i Oslo hver vinter, ledes Nobelkonserten – som både i kraft av artister og publikum i seg selv er et kjendisarrangement – rutinemessig av en hollywoodstjerne.

Parallelt med dette har internasjonal politikk generelt blitt mer «kjendisorientert». Riktignok er det sjelden at kulturkjendiser går helt til topps i politikken, selv om Ronald Reagan og Arnold Schwarzenegger er eksempler på at så kan skje. Men det synes klart at politikken i større grad enn tidligere genererer internasjonale kjendiser, og at sceneglade stats- eller regjeringsledere – som Clinton, Blair, Putin eller Sarkozy – når ut til et bredere publikum og får mer presseomtale enn mindre karismatiske kollegaer. Og selv om Norden nok har en annen kultur for å blande politikk og kjendiseri, så synes trenden å ha nådd hit også. Norske og svenske stats- og utenriksministre har for eksempel jevnlig besøkt talkshowet Skavlan de senere år.

Hva betyr så denne økende sammensmeltingen av politikk og kjendiseri? Har den noen positive effekter, eller gjør de to sfærene seg best adskilt? Kan kjendiser skape oppmerksomhet om viktige saker, eller bidrar kjendisfokuset heller til forflating og personliggjøring av en komplisert virkelighet?

Bidragene til fokusspalten i dette nummeret av Internasjonal Politikk viser, ikke overraskende, at svaret er sammensatt. På den ene siden kan kjendisers politiske engasjement skape omtale og oppmerksomhet rundt viktige, men «kjedelige» saker. Det kan også bidra til å gi et bredere lag av befolkningen kjennskap til politiske spørsmål. Fans er også velgere. Dessuten kan det gi publikum et mer nyansert bilde av kjendisstanden. Men kjendiser kan også komme til å overskygge saken de fronter, eller for den saks skyld gjøre jobben vanskeligere for alle som jobber med saken i det daglige. Det er heller ikke gitt at politikerkjendiser tjener politikken, eller at de mest handlekraftige politikerene er de som også «byr mest på seg selv».

De senere år har koblingen mellom politikk og kjendiskultur også vært gjenstand for økende interesse i forskningslitteraturen. I sitt bidrag til fokusspalten gjennomgår Annika Bergman Rosamond noen hovedlinjer i denne litteraturen. Dernest viser Roy Krøvel hvordan kjendisaktivisme har lange røtter og kan innta mange former – fra forfatteren Arne Garborgs engasjement for anarkismen sent på 1800-tallet til den internasjonale kjendisstøtten til zapatistopprøret i Mexico hundre år senere. Audun Beyer diskuterer de flytende overgangene mellom politikk, politikere og kjendiskultur i mediene, det han kaller «medialiseringen» av politikken. Sist i spalten problematiserer Guro Flinterud historien om dyrehageisbjørnen Knut som ble et internasjonalt klimasymbol, mens Lene Bull Christansen går i dybden på kjendisers rolle som formidlere av «den gode sak» i den årlige danske tv-aksjonen «Danmarks Indsamling».

I fagartiklene i dette nummeret er bidragsytere fra alle de tre skandinaviske landene representert. Søren Schmidt sammenligner militærets rolle for demokratiseringsprosessene i Tunisia, Egypt og Syria som en del av den arabiske våren. Trine Nikolaisen vurderer den samlede norske satsingen på «sikkerhetssektorreform» og Kjell Engelbrekt analyserer endringer i dialogen mellom USA og Russland i OSSE og FNs sikkerhetsråd.

Bokspalten kan blant annet by på et bokessay av Torbjørn Knutsen. Han tar for seg Machiavellis snart 500 år gamle Krigskunst og Discorsi/Om fyrster i norsk språkdrakt.

Med ønske om god lesning og riktig god jul,

 

Kristin Haugevik og Halvard Leira, redaktører

Morten S. Andersen, bokredaktør

 

PS: Fra og med neste nummer er Julie Wilhelmsen tilbake i redaktørstolen. Den konstante delen av IPs redaksjon benytter anledningen til å takke fungerende redaktør Halvard Leira for uvurderlig hjelp!