Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 145-146)
av Kristin M. Haugevik, Halvard Leira og Morten S. Andersen
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 149-173)
av Jens Ringsmose
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forholdet mellem militæret og medierne i den vestlige verden har til alle tider været præget af såvel konflikt som af gensidig afhængighed. I løbet af det seneste årti har relationerne mellem de to institutioner imidlertid forandret sig markant som en følge af fremkomsten af nye medietyper samt et tiltagende vestligt militært engagement i irregulære konflikter. Nærværende artikel – der bygger på den eksisterende forskning – stiller skarpt på, hvordan disse forandringer i den medie-militære relations primære kontekster har påvirket graden af gensidig afhængighed og konflikt mellem på den ene side soldater og militære myndigheder og på den anden side krigskorrespondenter og redaktører. Blandt artiklens væsentligste argumenter er, at introduktionen af nye medietyper overordnet betragtet har svækket den gensidige afhængighed mellem medierne og militæret. Det seneste årtis udvikling har samtidig givet anledning til en række helt nye forskningsspørgsmål – det handler artiklens sidste del om.

Nøkkelord: Medie-militære relationer, strategisk kommunikation, asymmetrisk krig

Abstract

Media-military relations between continuity and change

The relationship between the military and the media has always been characterized by conflict and interdependency. However, during the past decade the interaction between these two institutions has changed markedly as a result of new types of media and a growing military engagement in irregular conflicts. Building on existing research, this article traces how these changes in the media–military relationship’s primary contexts have affected the degree of interdependency and conflict between, on the one hand, soldiers and military organizations and, on the other, war correspondents and editors. It is among the article’s main arguments that the introduction of new types of media has generally worked to weaken the interdependency between the media and the military. Concurrently, the developments of the past decade have raised new research questions – that is what the last section of the article is about.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 175-193)
av Rasmus Reinvang
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

BRIKS-gruppen består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika og ble etablert i 2009 for å øke landenes gjennomslag i internasjonal politikk. Er BRIKS en symbolsk gruppering uten realpolitisk samstemthet, eller innebærer BRIKS et reelt politisk samarbeid med innvirkning på internasjonale politiske prosesser? I artikkelen vurderes graden av samarbeid i G20, IMF, Verdensbanken, WTO, FN og klimaforhandlingene. BRIKS-landene er først og fremst er enige om hva man er imot: vestlig dominans i multilaterale organisasjoner, innblanding i lands interne forhold og begrensninger på muligheter for økonomisk vekst. Landene har sammen betydelig innflytelse på en rekke internasjonale prosesser og institusjoner, men primært som et blokkerende mindretall. BRIKS er et ungt samarbeid under utvikling, med realpolitiske begrensninger, men stort potensial som landene arbeider systematisk for å virkeliggjøre. Det årlige BRIKS-toppmøtet støtter oppunder dette og brukes til å utvikle bredt sektorsamarbeid mellom landene. BRIKS har realpolitiske begrensninger, men er samtidig en tiltagende politisk realitet.

Nøkkelord: BRIKS, Kina, India, Brasil, Russland, Sør-Afrika

Abstract

BRICS – Gimmick or political reality?

BRICS comprises Brazil, Russia, India, China and South Africa and was established in 2009 as a means of increasing influence in global politics. Is BRICS primarily a symbolic group of countries with no common political interests or does it enable real political cooperation with influence over international political processes? The author assesses the degree of BRICS cooperation in G20, IMF, the World Bank, WTO, UN and in climate negotiations. The BRICS countries are increasingly coordinating themselves and together have significant influence over a number of international processes and institutions, although primarily as a blocking minority. The countries are primarily united by what they are against – Western dominance and obstacles to economic growth in developing countries. They often have different interests in individual cases, but still they are already a reality as a group of countries together wielding significant power in global politics – and seem set to consolidate further.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-220)
av Andreas Øien Stensland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Autoritet er en forutsetning for internasjonale organisasjoners (IO) innflytelse over stater og organisasjoner. Denne artikkelen kritiserer Barnett og Finnemores (2004) én-dimensjonale forståelse av IOers autoritet og argumenterer for at autoritet verken er forhåndsgitt eller absolutt, men alltid må analyseres i relasjonen mellom aktørene. Artikkelen fokuserer spesielt på bruken av symbolske teknologier som gjør det mulig å formulere og dele mer eller mindre koherente meninger om et tema. Disse teknologiene etablerer forestillinger om asymmetri i relasjonen mellom aktører og danner grunnlag for autoritetshevdelse. Nøkkelbegreper – konsepter med allmenn aksept i feltet – er et viktig utgangspunkt for etableringen av symbolske teknologier. Artikkelen studerer agendaen for «Beskyttelse av sivile» som en symbolsk teknologi, og viser hvordan FN-organet OCHA ved å ta eierskap over denne agendaen, har gått fra å være en organisasjon nærmest uten autoritet til å bli en premissleverandør for humanitær policy i FNs sikkerhetsråd. Paradoksalt nok har OCHA samtidig svekket sin autoritet overfor de humanitære organisasjonene.

Nøkkelord: Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, Protection of Civilians, FN, Sikkerhetsrådet, internasjonale organisasjoner, humanitær, symbolske teknologier, nøkkelbegreper

Abstract

OCHA and «Protection of Civilians»: Authority and Symbolic Technologies in the Governance of the Humanitarian Field

Authority is a prerequisite for international organizations’ (IO) influence over states and other organizations. This article criticizes Barnett and Finnemore’s one-dimensional understanding of IO authority, claiming that it is not pre-given or absolute, but must always be analyzed in the relationship between the actors. The author focuses specifically on the use of symbolic technologies that make it possible to formulate and share more or less coherent opinions about a topic. This establishes notions of asymmetry in the relationship between actors and forms the basis for authority claims. Key words, concepts with general acceptance in the field, are an important starting point for the creation of symbolic technologies. This work is a study of the agenda for the Protection of Civilians as a symbolic technology. It shows how the UN Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, by taking ownership of this agenda, has gone from being an organization almost without authority to one that sets the agenda for humanitarian policy in the UN Security Council. Simultaneously, OCHA has weakened its authority vis-à-vis the humanitarian organizations.

Fokus: Cyberspace
Open access
(side 221-228)
av Hans-Inge Langø og Kristin Bergtora Sandvik
Open access
(side 252-262)
av Kristin Bergtora Sandvik
Open access
(side 263-273)
av Kari Steen-johnsen, Bernard Enjolras og Dag Wollebæk
Open access
(side 274-283)
av Mareile Kaufmann
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon