Sammendrag
BRIKS-gruppen består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika og ble etablert i 2009 for å øke landenes gjennomslag i internasjonal politikk. Er BRIKS en symbolsk gruppering uten realpolitisk samstemthet, eller innebærer BRIKS et reelt politisk samarbeid med innvirkning på internasjonale politiske prosesser? I artikkelen vurderes graden av samarbeid i G20, IMF, Verdensbanken, WTO, FN og klimaforhandlingene. BRIKS-landene er først og fremst er enige om hva man er imot: vestlig dominans i multilaterale organisasjoner, innblanding i lands interne forhold og begrensninger på muligheter for økonomisk vekst. Landene har sammen betydelig innflytelse på en rekke internasjonale prosesser og institusjoner, men primært som et blokkerende mindretall. BRIKS er et ungt samarbeid under utvikling, med realpolitiske begrensninger, men stort potensial som landene arbeider systematisk for å virkeliggjøre. Det årlige BRIKS-toppmøtet støtter oppunder dette og brukes til å utvikle bredt sektorsamarbeid mellom landene. BRIKS har realpolitiske begrensninger, men er samtidig en tiltagende politisk realitet.
Nøkkelord: BRIKS, Kina, India, Brasil, Russland, Sør-Afrika
Abstract
BRICS – Gimmick or political reality?
BRICS comprises Brazil, Russia, India, China and South Africa and was established in 2009 as a means of increasing influence in global politics. Is BRICS primarily a symbolic group of countries with no common political interests or does it enable real political cooperation with influence over international political processes? The author assesses the degree of BRICS cooperation in G20, IMF, the World Bank, WTO, UN and in climate negotiations. The BRICS countries are increasingly coordinating themselves and together have significant influence over a number of international processes and institutions, although primarily as a blocking minority. The countries are primarily united by what they are against – Western dominance and obstacles to economic growth in developing countries. They often have different interests in individual cases, but still they are already a reality as a group of countries together wielding significant power in global politics – and seem set to consolidate further.
