Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 563-566)
av Benjamin de Carvalho og Halvard Leira
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 569-577)
av Iver B. Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en kortfattet oversikt over Norges historiske erfaring med diasporaer. Det dreier seg, for det første, om små grupper i Norge, hvorav jøder og rom-folk er de utenrikspolitisk mest sentrale. For det annet hadde Norge frem til for en drøy generasjon siden en stor diaspora i USA, og en mindre i Canada, Argentina etc. Disse gruppene engasjerer seg ikke lenger direkte i norsk politikk, og kan derfor ikke regnes fullt ut som diasporagrupper lenger. Diasporaer i dag er norske kolonier i utlandet – størst er den i Spania, men først og fremst er det grupper innen Norge. Artikkelen foreslår en klassifisering av utenriksrelaterte problemstillinger angående diasporaer, fra påvirkningsstrategier via demonstrasjoner, lobbying på Stortinget og mot UD, til partiaktivitet til direkte voldelig aksjon, og fastslår at vi mangler forskning på alt dette. Til sist introduserer artikkelen de andre artiklene i temadelen, om de polske og iranske diasporaene.

The New Norwegian ‘We’: The Diaspora Factor in Norwegian Foreign Policy

The article gives a nutshell sketch of historic Norwegian diasporas. They are, first, small groups in Norway, notably Jews and Roma. Secondly, they are large groups of Norwegians and people who consider themselves as descending from Norwegians, first and foremost in the US, but also in Canada, Argentina and elsewhere in the new world. Today’s diasporas are, first, colonies of Norwegians abroad, primarily in Spain, but also in Thailand and elsewhere. Politically, the most important issue would be diasporas within Norway itself. The article suggests a classification of foreign policy-related strategies that may be followed by these groups, ranging from op-ed writing via demonstrations, lobbying and party-political activity to violent action. We lack research on all these. The article also introduces the other articles that make up this section of the journal.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 579-615)
av Jakub M. Godzimirski
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg forholdet mellom diasporaer og utenrikspolitikk mer generelt og så betrakter dette temaet i en norsk kontekst. Artikkelen drøfter de viktigste begreper, gir innsikt i hvordan diasporaproblematikken diskuteres i en utenrikspolitisk kontekst og ser på hvordan diasporaproblematikken kom på den norske politiske dagsordenen. Videre skisserer artikkelen det norske diasporalandskapet ved å se på de viktigste utviklingstrekk i Norge og framveksten av etniske diasporarer i Norge. Den siste delen fokuserer på hvordan enkelte diasporiske grupper i Norge kan gjøre seg gjeldende i utformingen av norsk utenrikspolitikk og ser på mulige utfordringer på dette feltet.

Diaspora and Norwegian foreign policy

The article discusses the relationship between diaspora and foreign policy more generally, and explores this issue in a Norwegian context. Key concepts, insight into how diaspora-related issues are discussed in a foreign policy context and have become an issue on the Norwegian political agenda are explained. In addition, the article maps the Norwegian diaspora landscape, looking at the most important developments in Norway and at the emergence of ethnic diasporas in the country. The final section examines potential challenges in the field, with a focus on how individual diasporic groups in Norway may influence Norwegian foreign policy.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 617-643)
av Jakub M. Godzimirski
SammendragEngelsk sammendrag

EU-utvidelsene, implementeringen av EØS-regelverket og mangel på arbeidskraft på det norske arbeidsmarkedet har resultert i en rask tilstrømning av polske arbeidsinnvandrere til Norge. I 2007 ble polakker den største innvandrergruppe i Norge. Per dags dato bor det nesten 60 000 polske statsborgere i Norge, og dette kommer til å få konsekvenser ikke bare for norsk innvandrings- og integreringspolitikk, men også for norsk utenrikspolitikk. Artikkelen ser på hvorfor og hvordan den raske framveksten av polsk diaspora i Norge har funnet sted og hvilke følger dette kan få for norsk utenrikspolitikk. I og med at dette fenomenet er sterkt forbundet med europeiske integrasjonsprosesser, kan det påvirke ikke kun det bilaterale forholdet mellom Norge og Polen, men også Norges forhold til EU- og EØS-regelverket.

Polish diaspora and Norwegian foreign policy

EU enlargement, the implementation of EEA rules and lack of manpower in the Norwegian labour market have resulted in a rapid inflow of Polish labour migrants to Norway. In 2007, the Poles became the largest immigrant group in Norway. Today, nearly 60,000 Polish citizens live in the country and this is having consequences not only for Norwegian immigration and integration policies, but also for Norwegian foreign policy. The article looks at why and how the rapid growth of the Polish diaspora in Norway has taken place and the implications it may have for Norwegian foreign policy. As this social phenomenon is strongly connected with European integration processes, developments can affect not only bilateral relations between Norway and Poland, but also Norway's relations with the EU and EEA.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 645-676)
av Sharam Alghasi
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i den iranske diasporaen i Norge, drøfter artikkelen noen aspekter av denne diasporaens tilstedeværelse i det norske sosiokulturelle og politiske landskapet. Denne tilstedeværelsen kobles til den norske debatten om multikulturalisme samt utformingen av den norske utenrikspolitikken. Når det gjelder den eksisterende debatten om multikulturalismen i det norske samfunnet, argumenteres det i denne artikkelen for at norsk-iranernes sekulære og til tider anti-religiøse/anti-islamske posisjon, på den ene siden kan utfordre statiske og mekaniske ideer om oss og dem, og dermed forhåpentligvis kan føre oss til nye forståelser av oss selv. På den andre siden kan den samme egenskapen tjene til å ikke bare reprodusere den herskende diskursen i debatten om multikulturalisme i Norge, men også til å forsterke den allerede eksisterende dype splittelsen om hvordan mangfoldet i vårt samfunn bør håndteres. Når det gjelder norsk utenrikspolitikk, påpekes det i artikkelen at de ulike posisjonene beskrevet ovenfor, og de paradoksene de representerer, gjenspeiler seg i måter man i Norge tenker «relasjon til det iranske regimet». Denne artikkelen demonstrerer tydelige sammenhenger mellom norsk utenrikspolitikk og geopolitiske forhold i måten Norge forholder seg til det iranske regimet. Ved å reflektere over dagens situasjon i Iran, samt norsk-iranernes røst, foreslår denne artikkelen at norske utenriksmyndigheter burde velge en ny kurs heller enn ukritisk å følge opp den geopolitiske tilstanden.

The new ‘we’ in Norway: the Iranian diaspora and Norwegian foreign policy

With a focus on the Iranian diaspora in Norway, the article discusses aspects of its presence in the Norwegian sociocultural and political landscape. An account is given of the ongoing public debate on multiculturalism and foreign policy in Norway. In regard to multiculturalism, it is claimed that the particular secular and, at times, anti-religious, anti-Islamic positions taken, may on the one hand challenge the static and mechanical ideas we may have about ‘us’ and ‘them’, and, it is hoped, will lead to renewed understandings of ourselves. On the other hand, the position could lead to the reproduction of dominant discourses in the debate on multiculturalism, and thus enhance the already deep divisions within the management of diversity in Norwegian society. Considering Norwegian foreign policy, it is claimed that the Iranian–Norwegian positions described above, and the paradoxes these positions reveal, may be mirrored in the ways Norway considers and shapes its «relationship towards the Iranian regime». The article demonstrates a clear relationship between Norwegian foreign policy and geopolitical and geocultural conditions regarding the country’s position towards Iran, and it invites reflection on the current situation in Iran itself. At the same time it is an appeal to let Iranian–Norwegian voices be heard.

  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon