Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 359-385)
av Per Marius Frost-Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker den politiske prosessen som førte fram til norske myndigheters selvpålagte restriksjoner for bruken av norske kampfly avgitt til den amerikanskledede operasjonen «Operation Enduring Freedom» (OEF) i 2002–2003. Disse restriksjonene ga norske politiske ledere innflytelse over hva flyene kunne brukes til. Denne artikkelen tar utgangspunkt i at den norske kampflystøtten først og fremst var motivert av regjeringens uttrykte ønske om å understreke norske allianseforpliktelser til USA. Videre viser artikkelen hvordan regjeringens selvpålagte restriksjoner ble til som følge av to ulike, men likevel overlappende hensyn: For det første som følge av utviklingen av konflikten i Afghanistan og regjeringens behov for å redusere risikoen for at norske fly skulle bli involvert i feilbombinger eller bidra til å eskalere konflikten på bakken. For det andre ble restriksjonene anvendt for å sikre innenrikspolitisk oppslutning i regjeringen, Stortinget og i den norske opinionen om norsk kampflystøtte til OEF.

Political Control of Military Contributions to International Operations: Restrictions on the Use of Norwegian Fighter Aircraft in Afghanistan

The article investigates the political process leading to the Norwegian government’s self-imposed restrictions on the use of Norwegian fighter aircraft under the command of the US military in «Operation Enduring Freedom» (OEF) in 2002–2003. The restrictions gave Norwegian political leaders influence over how the Norwegian aircraft were used. The article builds on the assumption that the Norwegian fighter aircraft support was motivated by the government’s expressed desire to underline Norwegian alliance commitments to the USA. And it shows how the government’s self-imposed restrictions were established as a consequence of two different but overlapping considerations: First, out of consideration of the development of the conflict in Afghanistan and the government’s need to reduce the risk of Norwegian aircraft becoming involved in mistaken bombing or contributing to escalation of the conflict on the ground. Second, the restrictions were used to secure domestic support in government, in the national assembly and in public opinion for the Norwegian fighter support in OEF.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 387-411)
av Victor Jensen & Indra Øverland
SammendragEngelsk sammendrag

Mange norske aktører har en tendens til å tenke på Sjtokman-prosjektet som en norsk-russisk bilateral affære, og overser dermed det franske oljeselskapet Totals deltakelse i dette samarbeidet. For bedre å forstå bakgrunnen for Totals rolle i Sjtokman-samarbeidet, gir artikkelen derfor et overblikk over det politiske og økonomiske samarbeidet mellom Frankrike og Russland, Totals globale operasjoner samt selskapets bånd til den franske og den russiske staten. Artikkelen konkluderer med at Total og Frankrike er unikt posisjonert for å videreutvikle sitt samarbeid med russiske energipartnere, og at dette både kan være et potensielt gode og en utfordring for Norges involvering i Sjtokman-prosjektet.

The Shtokman Project’s Blind Zone: Franco-Russian Relations

This article points out that Norwegian actors tend to overlook the involvement and importance of the French oil company Total in the Shtokman gas project, mistakenly thinking of this project as an essentially Norwegian-Russian bilateral affair. In order to fill this lacuna, the article provides an overview of the political and economic cooperation between France and Russia, Total’s global operations and the company’s ties to the Russian and French states. The article concludes that Total and France are uniquely well positioned to develop their cooperation with Russian energy partners, and that this is both a potential benefit and a challenge for Norway’s involvement in the Shtokman project.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 413-436)
av Thomas Hylland Eriksen & Iver B. Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Del en presenterer faglitteraturen om norsk identitetsdannelse fra historisk-sosiologiske bidrag på 1970-tallet, via historiske studier av norsk nasjonsbygging på 1990-tallet til antropologiske og sosiologiske studier av innvandring og islam som konstitutiv andre for norsk identitet. Hovedpoenget er at det har skjedd en forskyvning av det nasjonale identitetsprosjektet bort fra å se Danmark, Sverige og Europa som konstitutiv andre, i retning av å gi denne rollen til innvandrede minoriteter og religion. Del to spør om den påviste forskyvningen i faglitteraturen har sitt motstykke i norsk identitetsdannelse selv. Vi konkluderer med at Europa og EU fremstår som forholdsvis perifert i norsk identitetsdannelsesdiskurs anno 2011. I del tre påviser vi en glipe mellom diskurs og materialitet: der identitetsdannelsen i stigende grad leser Europa ut, er Norge politisk og økonomisk avhengig av det som skjer i Europa. Norsk identitet anno 2011 setter i stigende grad parentes omkring en i stigende grad udifferensiert utside som først og fremst er interessant til rekreasjonsformål, og fôres i stedet av forhold som oppfattes som interne og typisk norske, mens de faktisk er ganske typiske for europeiske forhold i stort.

From family farm to offshore platform: Norwegian identity and Europe

Part one presents the academic literature on the Norwegian identity formation, from the historical and sociological contributions in the 1970s, via historical studies of Norwegian nation building in the 1990s, to anthropological and sociological studies of immigration and Islam as the constitutive Other for the Norwegian identity. The main point is here that there has been a major shift in the national project of self-identity; whereas Denmark, Sweden and Europe were in the past seen as the constitutive Other, this role is now assigned to immigrant minorities and Muslims more generally. Part two asks whether the demonstrated shift in the professional literature is consistent with a similar shift in Norwegian identity formation as such. We conclude that the EU and Europe appear to be peripheral in the discourse over Norwegian national identity in 2011. In part three, we identify a chasm between discourse and material conditions: Whereas the identity formation by and large neglects Europe, Norway remains – politically and economically – dependent on events and developments in Europe. Norwegian identity in 2011 increasingly brackets an increasingly undifferentiated «outside» which is chiefly interesting for Norwegians for recreational purposes, and is instead fueled by processes, such as globalisation and migration, which are perceived as typically Norwegian, but which are in fact European.

Fokus: Privat vold og privat sikkerhet i internasjonal politikk
Åpen tilgang
(side 437-443)
av Halvard Leira & Benjamin de Carvalho
Åpen tilgang
(side 444-452)
av Alejandro Colás & Bryan Mabee
Åpen tilgang
(side 463-470)
av Halvard Leira
Åpen tilgang
(side 493-504)
av Øyvind Østerud
Agenda: Asia og vi - Maktforskyvning fra vest til øst
  • ISSN Online: 1891-1757
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI: https://doi.org/
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon