Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 491-493)
av Redaksjonen
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 495-568)
av Olav Stokke
SammendragEngelsk sammendrag

Utviklingsstudier er i dag vel etablert i Norge, både innenfor universitets- og høyskolesystemet og innenfor instituttsektoren. Ved universitetene er studiet av utvikling, den tredje verden og Nord/Sør-relasjoner integrert i de fleste sosialvitenskapelige disipliner, selv om det oftest dreier seg om spinkle og fragmenterte miljøer. De fleste universiteter har dessuten etablert sentre for utvikling (og miljø). Innenfor instituttsektoren er utviklingsstudier vel forankret innenfor noen større institutter, men det finnes spinkle miljøer også her. Muligheten for finansiering har spilt en avgjørende rolle både for veksten og den retningen den har tatt. Artikkelen beskriver utviklingen fram til dagens situasjon. Et sentralt spørsmål er hvordan rammevilkårene – i første rekke finansieringsordningene – har påvirket norsk forskning på dette området over tid: normene, tilnærmingen og den tematiske orientering.

Nøkkelord: Norsk utviklingsforskning | Norges forskningsråd | Utenriksdepartementet | Norad | utvikling | forskning

Development Studies in Norway: Major Trends in Discourse and Practice

Development Studies are well established in Norwegian universities and major institutes, particularly within the social sciences. Research on development, developing countries and regions is often fragmented, as are North–South relations within the disciplinary departments of the universities; however, at most universities, separate, multidisciplinary centres of development (and the environment) have been established. Development research is also well established within a few relatively large multidisciplinary institutes outside the university system, but even this sector contains small and fragmented development research milieux. Funding opportunities have played an important part in both the growth and the direction of Norwegian development research. This article describes and discusses the emergence of development research in Norway up to the present. A key question is how the framework conditions – principally the financial arrangements – have influenced Norwegian research within this field of study: norms, approaches and the thematic orientation.

Key words: Norwegian development research | Research Council of Norway | Ministry of Foreign Affairs | NORAD | development

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 570-587)
av Iver B. Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gjennomgår debattene om tidlige sammensatte stater og debattene om tidlig politisk organisering på den eurasiske steppen og illustrerer med et riss av et case, nemlig Rus’. Rus’ var vikinger som beveget seg sydover på elvene og etablerte det som i et evolusjonært perspektiv kan kalles det første tegn på en russisk stat, khanatet Rus’. Det sentrale underliggende temaet er om disse praksisene, som bokstavelig talt grunnleggende statsbyggende praksiser, burde få den plassen de fortjener i studiet av tidlige statsdannelser. Del en drøfter antropologers beretninger om tidlige stater. Ettersom staten har blitt definert som en politisk form for bofaste befolkninger har ikke steppegrupper fått mye oppmerksomhet. Del to trekker opp noen grunntemaer fra litteraturen om steppeimperier, som så blir bakgrunn for diskusjonen av caset i del tre. Jeg konkluderer med at studiet av nomader tas inn i studiet av tidlige politiske enheter, at studiet av tidlige politiske enheter tas inn i studiet av staten og at statsdannelse diskuteres som et relasjonelt fenomen.

Nøkkelord: Tidlige statsdannelser | statsbygging | Rus, Rus-kaganatet | relasjonell sosiologi

Early polities: Extant literature and a nutshell case study (Rus’, ca. 800–1100)

The article offers an overview of the literature on early polities (often known as early or archaic states). The rationale for its publication has to do with the dearth of interest in and work on the issue in Norwegian scholarly debates generally, and within the social sciences specifically. By way of a nutshell case study of early Rus’, I argue that we need to address what happened in the Eurasian steppe if we are to understand early polities in what we now call Europe. Understanding early polities will help our understanding of state formation as a general phenomenon. The article is a also plug for undertaking these studies by focusing on the relations between the coterminous polities in question rather than by using the traditional inside-out focus.

Keywords: Early polities | early states | state formation | the Rus khanganate | Rus | the relational turn

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 588-608)
av Dag Erik Berg
SammendragEngelsk sammendrag

Argumentet i denne artikkelen er at Skinners presentasjon av Hobbes’ kunstige suverene person har bidratt til å tydeliggjøre hvordan Hobbes kobler suverenitet og representasjon. Skinner fremhever at den suverene personens kunstige karakter er avgjørende for Hobbes’ teori om representasjon. Det kunstige nivået gjør det mulig for individene å identifisere seg med suverenens handlinger som sine egne. Skinner viser slik hvordan Hobbes’ teori om autorisering er gjennomført dynamisk og gir et grunnlag for å betrakte suverenen som «velordnet». Skinners fortolkning kan dermed bidra til å korrigere den utbredte oppfatningen i studiet av internasjonal politikk om at hobbesiansk stat primært handler om anarki og vold. Skinners bidrag i politisk teori har imidlertid sine begrensninger. Hans suksess er primært å supplere og historisere politisk teori, og han klargjør i liten grad de normative mekanismene og teoretiske motsetningene i Hobbes’ Leviathan.

Nøkkelord: Hobbes | suverenitet | kunstig person | Skinner | autorisering

Skinner and Hobbes’s artificial person as well-ordered sovereignty

The article argues that Skinner’s presentation of Hobbes’s artificial sovereign person has the merit of making more explicit how Hobbes connects sovereignty and representation. Skinner highlights that the artificial character of the sovereign person is decisive for Hobbes’s theory of representation. The artificial level enables individuals to identify with the sovereign’s action as their own; they authorise his actions in the contract. Skinner thus reconstructs Hobbes’s authorisation as a dynamic theory. Moreover, his interpretation provides a basis for claiming that Hobbes’s artificial sovereign reflects a «well-ordered» sovereign. Skinner’s interpretation thus provides a corrective to the pervasive idea in the field of international relations that a Hobbesian state is primarily entangled in anarchy and violence at the international level. However, Skinner’s contribution to systematic political theory has its obvious limits. His success is confined to supplementing and historicising political theory, and he creates blank spots and ambivalence regarding the normative mechanism and its contradictions in Hobbes’s Leviathan.

Keywords: Hobbes | sovereignty | artificial person | Skinner | authorisation

Fokus: Nobelprisen
Åpen tilgang
(side 617-627)
av Henrik Urdal og Nils Petter Gleditsch
Åpen tilgang
(side 629-634)
av Eirik Bergesen
Åpen tilgang
(side 635-637)
av Halvard Leira
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon