I 1968 forutsa Andy Warhol at alle i fremtiden vil være berømte i femten minutter. Warhols berømmelse har vart betydelig lenger, men i en verden hvor idealet er opplevelser i sanntid, hvor stadig flere opplever å sitte i tidsklemme og hvor meningsmålingsdemokratiet avløses av mentometerdemokratiet, er det nåtid og umiddelbar fremtid som står i fokus. På fagkonferanser opplever vi nå at jevnaldrende forskere avfeier konferanseformen som avleggs, og mener at informasjonsutveksling, kommentarer og samarbeid langt heller kan og bør gjennomføres online i nærmest mulig sanntid. For forskningsformidling innen faget vårt er det også den umiddelbare nyhetsverdien som står sentralt.

Samtidig er den historiske bevisstheten, både generelt i samfunnet og innen faget vårt, uhyggelig lav. I redaksjonen regner vi oss som relativt unge forskere ? vi er gamle nok til å ha hatt mareritt om atomkrig, til å vite hva det innebærer når en ICBM er utstyrt med MIRV, til å ha forstått hvor viktig det var da Berlinmuren falt og til å huske at Zico brant straffe mot Frankrike i VM. Vi er samtidig ikke så gamle at vi har noe levet forhold til den sovjetiske invasjonen i Afghanistan, NATOs dobbeltvedtak eller Eric Heiden. For de studentene som høsten 2009 begynte å studere internasjonal politikk ved norske universiteter og høgskoler, faller begge de to settene av hendelser før de ble født, og mange av disse studentene gikk på barneskolen 11. september 2001. Ergo er redaksjonen allerede middelaldrende. Vår bekymring over manglende historisk bevissthet er imidlertid ikke bare et resultat av tidlige grå hår og gremmelse over den oppvoksende slekt. Vi tror heller ikke at historien først og fremst er viktig for å gi oss lærdommer for vår egen tid, om noe gjentar historien seg som farse. I våre øyne er historien særlig viktig fordi den er med på å få oss til å forstå hvordan vi har havnet der vi er nå, den er historie om oss selv.

Gitt denne grunnholdningen var vi glade for å bli spurt om dette nummeret av Internasjonal Politikk kunne ha fokus på NUPI, som ledd i instituttets femtiårsfeiring. Vi innrømmer gladelig at NUPIs jubileum ikke har preget nyhetsbildet på samme måte som jubileene for unionsoppløsning, Ibsen, Grieg, Hamsun eller NATO, men for de av oss som jobber ved NUPI, og vi håper også for leserne av Internasjonal Politikk, gir jubileet en anledning til historisk tilbakeblikk og øket forståelse av hvordan vi har havnet akkurat der vi er i dag.

Det er ikke åpenbart hva jubileumshysteriet i samtiden er et symptom på. Kanskje illustrerer det et fåfengt forsøk på å fange en idyllisert fortid, i mangel på stabilitet i nåtiden? Eller kanskje det er uttrykk for et ønske om å ta med det beste fra fortiden i møtet med stadig omskiftelighet? For redaksjonen har det vært viktig å unngå idyllisering, men samtidig å få frem noen varige trekk ved instituttet og dets historie. Strukturelt mener vi at den beste måten å gjøre dette på er ved å presentere et nummer av tidsskriftet hvor stoffet om NUPI kommer i tillegg til vanlig stoff, og er underlagt den vanlige kvalitetssikringen. Både NUPI og Internasjonal Politikk har sterke røtter i koblingen mellom forskning og formidling ? faglig dybde og innsikt, men også viktig og velformulert generell opplysning. Vårt håp er at dette nummeret skal være en fest både for NUPI og våre lesere, og som alle gode femtiårsfeiringer består det både av seriøse innslag og lettere underholdning.

Vi begynner som vanlig med fagartiklene, og først ute er en artikkel som kombinerer det historiske perspektivet vi er så glade i, med fokus på et av våre naboland og en sakstype som er brennaktuell. Jens Ringsmose og Laust Schouenborg setter dagens overveielser rundt kjøp av nye jagerfly i historisk perspektiv ved å diskutere overveielsene og debatten som fant sted i Danmark på 1970-tallet i forkant av landets beslutning om å kjøpe amerikanske F-16-fly. Artikkel nummer to handler også om fly, men her om bruken, ikke innkjøpene. Dag Henriksen tar opp en viktig tematikk, nemlig bruken av luftmakt i krigføringen i Afghanistan. Den siste fagartikkelen tar oss for alvor over i bursdagsfeiringen. Den ble kommisjonert i anledning feiringen, men har vært igjennom fagfellevurdering på lik linje med andre fagartikler. Mer enn de fleste andre norske forskningsinstitutter har NUPI levd i skjæringen mellom fag og politikk, og Øystein Haga Skånland viser både mangfoldet i de kontaktene som har eksistert og hvordan de har endret seg over tid. Til tross for at mange vil forbinde NUPIs kobling til politikken med enkeltindivider som har gått frem og tilbake mellom departementer og NUPI, viser Skånland at det er indirekte koblinger som har vært de viktigste ? NUPI har vært med på å forme norsk utenrikspolitisk diskurs, og dermed også mulighetsbetingelsene for utenrikspolitikken.

Fra fagartiklene beveger vi oss over i den rene feiringen, og som kjent ? ingen fest uten gaver. Gitt at vi ikke kunne regne med at gaver ville dukke opp helt uoppfordret, ønsket vi oss forskjellige ting fra forskjellige forfattere. Anders C. Sjaastad presenterer i sitt bidrag en oversikt over NUPIs første femti år, som selv for de middelaldrende forskerne i redaksjonen bød på mye nytt. Mot denne bakgrunnen presenterer så Arild Underdal, tidligere styreleder ved instituttet, NUPIs rolle i norsk forskning om internasjonal politikk. Og så er det hilsningene, hvor kollegaer fra nær og litt fjernere får komme til orde i spaltene. Basert på personlige erfaringer

sender direktører og seniorforskere ved søsterinstitutter i Norge og Norden sine gratulasjoner.

Som seg hør og bør runder vi av med en skikkelig dessert. Bokspalten i dette nummeret gir en hyggelig liten smakebit på tolv på ulike måter viktige NUPI-publikasjoner de siste fem tiårene. Samlet gir de oss et bilde av instituttets faglige spenn og ulike roller gjennom sin levetid.

Vi føler at vi i god NUPI- og IP-ånd her presenterer et slags Kinderegg av et nummer, med forskning, informasjon og en og annen saftig anekdote på en gang. Nyt det gjerne med kaffe og avec. Det gjenstår for oss bare å konkludere som Timmy Gresshoppe på julaften: Fra alle oss, til alle dere ...

Benjamin de Carvalho Kristin M. Haugevik Halvard Leira