Hva er det viktigste å få fram i det ærefulle oppdraget jeg har fått: skrive noen linjer om NUPI sett utenfra? Kort sagt må det være instituttets utmerkede evne til å sette dagsorden og å være på plass som relevant aktør for norsk utenrikspolitikk. NUPIs forskere kombinerer tung faglig produksjon og aktiv deltakelse i media og er rause med invitasjonene til seminarer til et bredt publikum. NUPI er på plass!

Mine første umiddelbare assosiasjoner til NUPI består av navn. Sverre Lodgaard. Henrik Thune. Nina Græger. Espen Barth Eide. Pernille Rieker. Kate Hanssen-Bundt. Laila Boukhari. Iver B. Neumann. Alle dyktige forskere, med kortere eller lengre fartstid. Tydelige stemmer i offentligheten, alltid med vettuge faglige bidrag på sine felt. Gode samtalepartnere for meg, for forskerkolleger her ved Fafo og for diplomater i Utenrikstjenesten. Jeg kunne nevnt mange flere. Det er aldri rettferdig å trekke fram noen i en slik umiddelbar assosiasjon. Jeg kunne også nevnt Jan Egeland, men han forbinder jeg med så mye, ikke bare NUPI, så han skal få en egen hilsen til slutt.

Det neste jeg tenker på er alle de gode seminarene NUPI inviterer til. Som leder av et søsterinstitutt med verden som forskningsfelt, må et viktig spørsmål alltid stilles: Er seminarene relevante? Vil de få praktisk betydning utover å øke den enkelte deltakers kunnskap om et gitt tema? Det vil for meg alltid være et mål. Og det er et mål Fafo deler med NUPI.

NUPI er faktisk spesielt gode på seminarer. Mange seminarer. Det går nesten ikke en dag uten at det kommer en e-post med invitasjon til et NUPI-seminar eller -foredrag. Her er noe for enhver smak. Jeg skulle ønske jeg kunne fått med meg mer. NUPI er ikke virkelighetsfjerne. NUPI bidrar gjennom seminarene til økt kunnskap og innsikt for forskere, politikere, diplomater og andre interesserte. Og NUPI inviterer like gjerne politikere og diplomater som forskere til å innlede. Det var både lærerikt og ærefullt å delta på NUPIs jubileumskonferanse i januar i år med selveste Kofi Annan på talerstolen! NUPI trakk fulle hus på Grand Hotell i Oslo uten problemer.

NUPIs forskere er kontinuerlig på plass i offentligheten med ekspertkommentarer i aktuelle internasjonale spørsmål. Det er prisverdig. Forskere legger i dag i varierende grad vekt på deltakelse i den offentlige debat-ten. Fra flere hold, ikke minst redaksjonene, etterlyses økt engasjement fra forskerne. Faglig produksjon kommer for mange først, og for mange stopper det der. Mange ønsker ikke å spille russisk rullett med egen integritet, og er redde for å bli tabloidisert i media. Integritet er kanskje spesielt viktig for en forsker. Men frykten for å bli feilsitert må ikke skremme forskerne, til det er forskningen altfor viktig.

NUPI har derfor god grunn til å være stolt av de mange forskerne som løpende beriker den offentlige debatten og som ser betydningen av forskningsformidling ut over snevre fagkretser. Noen eksempler: Norsk debatt om nedrustning og ikke-spredning trenger Sverre Lodgaards ekspertise og grundige analyser. Henrik Thune delte raust sine kunnskaper både under Irak-krigen og i konflikten som oppstod mellom USA og Europa, for ikke å si Midtøsten, i kjølvannet av invasjonen. Laila Boukhari bidrar vesentlig med sine kunnskaper om Afghanistan og ikke minst Pakistan til vår forståelse av hva som foregår i regionen. Debatten om Norges bidrag i Afghanistan ville vært fattigere uten. Under Balkan-krigene på nittitallet var Espen Barth Eide høyt og lavt i media. Forsker Barth Eides engasjement som politiker er i seg selv et godt eksempel på NUPI-forskernes ønske om å være relevante og aktuelle. Det er også et pluss for norsk politikk at vi har politikere med slik solid kompetanse fra forskningen.

Sett fra Fafo, som i motsetning til NUPI fortsatt holder til i Oslos mest internasjonale bydel Grønland, kan jeg bare konstatere at den årlige listen over inviterte samarbeidspartnere fra NUPI til Fafo-festen er lang og god. Det er bra!

I søskenkjærlig ånd er det selvsagt også konkurranse mellom instituttene, blant annet om offentlige midler til forskning. La meg la konkurransen ligge i denne omgang og kun nøye meg med å konstatere at om NUPI er best på seminarer, er våre seminarlokaler bedre egnet til fest ...

Forskerne ved Fafos Institutt for anvendte internasjonale studier har et nært og godt samarbeid med sine kolleger ved NUPI. Anslaget for forskningen er ganske ulik. NUPI har en hovedvekt på maktrelasjoner, globale strategiske studier og i dette bildet norske utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer. Fafos institutt for anvendte internasjonale studier har en variert tverrfaglig tilnærming med vekt på studier av sosial tilpasning til krig, konflikt, fattigdom, naturkatastrofer eller klimaendringer. Vår erfaring er at NUPIs overordnete strategiske analyser og Fafos empiriske studier i felt kompletterer hverandre på en god måte. Det er nettopp variasjonene i tilnærminger som gjør samarbeidet fruktbart og verdifullt for forskerne fra begge institutt. Begge perspektiver hører med i studier av hvordan verden henger sammen. La meg legge til at for begge institutter er forskningens relevans helt avgjørende. Norge må forstå verden best mulig for å ha en best mulig politikk. Da må vi vite hvilke strategiske krefter som er i sving og vi må vite hvordan lokale og regionale konflikter eller naturkatastrofer får konsekvenser lokalt. Norske myndigheter trenger denne forskningen!

Kunnskapsproduksjonen på NUPI kan samtidig ikke reduseres til klassiske strategiske studier. Da Utenriksdepartementet skulle feire 100-årsjubileum i 2005, var det NUPIs nåværende forskningssjef Iver B. Neumann som fikk i oppdrag å skrive historien. Den utradisjonelle fremstilling av Utenrikstjenestens liv og levnet gjennom tidene fikk tittelen «Aktiv og avventende». Boka ble utformet på grunnlag av mer eller mindre nærgående studier av UDs indre liv, en uvant opplevelse for mange diplomater. Iver Neumann, som vel fortjent er en av våre hyppigst siterte forskere internasjonalt, leverte sammen med medforfatter Halvard Leira en god og til tider humoristisk beskrivelse – til glede og frustrasjon for norske diplomater som ikke er vant til å være forskningsobjekter. Jeg må også få nevne Neumanns artikkel «The Body of the Diplomat». Neumann trekker her blant annet på Bourdieu og leverer en utmerket studie av begge kjønns vilkår i Utenrikstjenesten. Som han konkluderer: ettersom diplomatiet er viktig for internasjonal politikk, er også studiet av diplomatiets indre liv viktig for internasjonal politikk. Artikkelen er et «must» for alle som er opptatt av likestilling i Utenrikstjenesten!

Samarbeidet mellom NUPI og Fafo er mer omfattende enn de enkelte forskeres prosjekter. La meg benytte anledningen til å omtale Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref). Utenriksdepartementet så noen år tilbake behov for å etablere et ressurssenter som raskt kunne levere gode analyser og anbefalinger i forhold til viktige nye tema som utvikler seg på den internasjonale dagsorden. Forskningen kan ikke alltid levere så raskt. Diplomatiet har ikke alltid den nødvendige fagkunnskapen. Oppdraget om å etablere Noref gikk til Fafo og NUPI sammen. Allerede etter kort tid har vi nå fått på plass det som i dag er en uavhengig stiftelse, ledet av Mariano Aguirre, som kom til Norge i januar fra det spanske instituttet Fride. Noref er i dag en ressurs for Utenriksdepartementet, men også for de norske internasjonalt orienterte instituttene. Samtlige har i dag samarbeidsprosjekter med Noref og deltar i Norefs omfattende globale nettverksbygging – til berikelse for alle.

Jeg har lyst til å sende en egen hilsen til primus motor og energibunt Jan Egeland. NUPI-lederen gir med sin bakgrunn og sitt engasjement NUPI en høy profil som samfunnsaktør langt utover instituttets akademiske gjerning. Han bidrar til at NUPI er på banen i alle viktige internasjonale spørsmål, ikke minst humanitært arbeid, konfliktløsning og et kontinuerlig fokus på Norge som global aktør. Hans utrettelige tro på at små land som Norge kan spille en rolle, sprer optimisme og arbeidslyst for å gjøre en innsats!

Jan Egeland er godt synlig, på egne og NUPIs vegne. Men la meg avslutte med å understreke at mine assosiasjoner til NUPI først og fremst handler om de dyktige forskerne og den imponerende kunnskapsproduksjonen NUPI leverer. Og selv om seminarer og offentlig tilstedeværelse er viktig, vil alltid de seriøse, faglige bidragene være NUPIs raison d’être. Her kan NUPIs forskere være stolte over kunnskapen som er produsert gjennom femti år! Her ved Fafo ser vi frem til et fortsatt godt samarbeid med våre kolleger på NUPI og gleder oss til fortsettelsen.

Gratulerer, NUPI er på plass!