Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Integrert kystsoneforvaltning
Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv
Katrine Broch Hauge & Knut Bjørn Stokke (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 13)
av Katrine Broch Hauge & Knut Bjørn Stokke
Bolk I Introduksjon
Åpen tilgang
(side 17-29)
av Knut Bjørn Stokke & Katrine Broch Hauge
Åpen tilgang
(side 30-51)
av Katrine Broch Hauge
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet gir eg ei heilt kort innføring i nokre sentrale miljørettslover, inkludert § 112 i Grunnlova. Formålet er å gi lesarane som har behov for det, ei viss oversikt. Både i kapitla i boka som har eit juridisk perspektiv og samfunnsvitskaplege perspektiv, er regelverk sentralt. Tanken er at oversikta som blir gitt i det fylgjande, vil gjere lesinga av dei ulike kapitla i boka enklare.

This chapter provides a very brief introduction to some key environmental laws, including section 112 of the Constitution. The purpose is to give those readers who need it a certain overview. Both in the book’s chapters written with a legal perspective and those written with a social science perspective, regulations and laws are central. The idea is that the overview given below will make the reading of the various chapters in the book both easier and more meaningful.

Åpen tilgang
(side 52-69)
av Froukje Maria Platjouw
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet gis det en kort innføring i internasjonal og EU-rettslig miljørett av betydning for integrert kystsoneforvaltning. Det behandles flere relevante EU-direktiver, herunder vannrammedirektivet, havstrategidirektivet, havarealplanleggingsdirektivet, og internasjonale konvensjoner med relevante bestemmelser som FNs havrettskonvensjon, biomangfoldkonvensjonen og OSPAR-konvensjonen. Vi belyser også vektleggingen av en økosystembasert tilnærming til kystsoneforvaltning.

The chapter introduces international and EU environmental law of relevance for integrated coastal zone management in Norway. Several EU directives are reviewed, including the Water Framework Directive, the Marine Strategy Framework Directive and the Framework Directive for Maritime Spatial Planning, as well as several international conventions such as the UNCLOS, the Biodiversity Convention, and OSPAR. The chapter also discusses the emphasis placed on ecosystem-based governance of coastal areas.

Åpen tilgang
(side 70-95)
av Anne Lodding Gabrielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Temaet i dette kapittelet er vanndirektivets (direktiv 2000/60/EF) plikt til å forebygge forringelse av miljøtilstanden i kystvann og kravets betydning for tildeling av lokalitetstillatelser til fiskeoppdrett i Norge. Kravet, med tilhørende unntak, utgjør rettslige skranker som medlemsstatene er forpliktet til å respektere ved tildeling av tillatelser. Det innebærer at tildelingsmyndighetene skal nekte prosjekter som kan føre til forringelse, med mindre direktivets unntakskriterier er oppfylt.

This chapter explores the obligation deriving from Directive 2000/60/EC (the Water Framework Directive) to prevent deterioration of the status of water bodies, and its implications on allocation of licences in fish farming. The obligation, and its corresponding exemption, constitute a legal limit which EEA Member States must respect in allocating licences. Consequently, relevant authorities are obliged to deny licences which may deteriorate water bodies, unless the exemption conditions are met.

Bolk II Strandsoneforvaltning i endring
Åpen tilgang
(side 99-102)
av Kjell Harvold
Åpen tilgang
(side 103-141)
av Ingunn Elise Myklebust & Arne Tesli
SammendragEngelsk sammendrag

Her drøfter vi rettslege og faktiske utviklingstrekk for arealplanlegging og byggjesakshandsaming i strandsona samt handteringa av dispensasjonar. Førearbeida til pbl sitt byggjeforbod presiserte tydeleg at 100-metersbeltet skal vere fri for bygningar, og at det er ønskjeleg med ein streng dispensasjonspraksis. SSB-tala viser at det likevel vert gitt mange dispensasjonar, og det er lite samsvar mellom retningslinjene sine styringsmål og kva for regionar som er varsame med å gi dispensasjonar.

We examine the legal and actual development features of land-use planning and construction of new buildings in the coastal zone, as well as the management of exemptions. The Planning and building Act prohibits new buildings in the 100-metre belt, and a strict dispensation practice is required. However, data from Statistics Norway shows that many exemptions have been granted, and there is weak correlation between the steering objectives of the Act and guidelines, and the practice of dispensations in specific regions.

Åpen tilgang
(side 142-159)
av Knut Bjørn Stokke & Sunniva Østvik Hage
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet belyses erfaringer med regional kystsoneplan i tidligere Vestfold fylke og hvordan planen er fulgt opp i kommunal planlegging, med fokus på annen byggegrense mot sjø. Det konkluderes med at gjennom tett samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og kystkommuner i den regionale planprosessen har man maktet å enes om noen felles prinsipper knyttet til hvordan annen byggegrense skal settes i kommunale planer, som har vært særlig viktig sett i lys av manglende statlige føringer.

This chapther highligts experiences with regional coastal zone planning in former Vestfold county, and how the plan has been implemented in municipal plans. A particular focus is put on the means «another building limit» to the shoreline in municipal land use plans. A conclusion is that a close cooperation between central actors in the regional planning process has ensured agreement on some principles to guide the implementation in municipal planning, which is very important in light of lack of national guidelines.

Åpen tilgang
(side 160-184)
av Arne Tesli
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet ser eg på rutinar for og organiseringa av strandsoneforvaltninga i Hordaland. Har ein fått til ei integrert strandsoneforvaltning, og fungerer regional og interkommunal planlegging og samarbeid bra? I fylket blei det utarbeidd både ein regional kystsoneplan og ein interkommunal strandsoneplan, men dei to planane er ikkje fullt ut og formelt gjennomførte. Korleis vert pbl’s krav til planlegging i strandsona tolka på lokalt nivå, og kva ligg til grunn for dei løysingane og den praksisen som utviklast i regionen?

In this chapter, I examine the routines for, and the organization of, coastal zone management in Hordaland county. Both a regional coastal zone plan and an inter-municipal cooperation plan have been developed, but these two plans have not been fully and formally implemented. I discuss how the Planning and Building Act’s requirements for planning in the coastal zone is interpreted and assessed at the local level, and what functions as the basis for the practice that can be observed in the region?

Åpen tilgang
(side 185-205)
av Carsten Jahn Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

De danske kyster har i årtier været godt beskyttet mod forskellige slags udnyttelse. I de senere år er beskyttelsen kommet under pres for at tilgodese udviklingsbehov, og det har ført til lempelser i Planloven. Dette kapitel belyser udviklingen i kystplanlægning i Danmark med fokus på forandringer i planlægningens diskurser, rammer og lovgivning. Det vises, at kystplanlægningen er i en tilstand af opbrud, hvor stat og kommuner forsøger at finde frem til nye former for planlægning og plankultur.

For decades, Danish coasts have been well protected from various kinds of use. Recently, this protection has come under pressure from development needs, and this has led to an easing of restrictions. This chapter illuminates the development in Danish coastal planning by focusing on changes in planning discourses, frameworks and legislation. It shows how coastal planning is in a phase of transformation, where the state and municipalities are searching for new forms of planning and planning culture.

Bolk III Vindkraftutbygging langs kysten
Åpen tilgang
(side 209-220)
av Arne Tesli
Åpen tilgang
(side 221-245)
av Tor Håkon Jackson Inderberg & Inger-Lise Saglie
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet analyserer vi kommunens rolle i vindkraftutbygging. Vi finner stor avstand mellom formelle krav og praksis. Kommunen er formelt sett kun høringspart, men spiller reelt en sentral rolle i tidlig fase før konsesjon gis. Konsesjonsmyndighetene legger også svært stor vekt på kommunens holdning i sin vurdering. I detaljfasen etter konsesjon er gitt, er kommunen i begrenset grad involvert, noe som kan bidra til å øke graden av konflikt i vindkraftutbygging.

This chapter analyses the role of the municipality in windpower developments in Norway. We find significant discrepancies between formal requirements and actual practices. While formally the municipality is only a hearing partner, in practice they enjoy a significant influence in the early phases. The licensing authority also puts significant weight on the attitude of the municipality. In detailed planning, the municipality’s influence is significantly reduced, and this may increase the conflict levels.

Åpen tilgang
(side 246-265)
av Henrik Wiig & Arne Tesli
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet drøfter vi hvordan regionale planer for vindkraft innvirker på konsesjonsbehandlingen for vindkraftverk. Vi finner at disse får liten innflytelse hvis samarbeidet med fylkeskommune, NVE/OED og kommunene i utformingen er preget av konflikt, mens NVE/OED følger planen nærmere hvis partene samarbeider godt. Det kan tyde på at regionale planer er viktige så lenge de ligger nær konsesjonsmyndighetens egen oppfatning, men virkningsløs hvis disse ikke er enige i planens innhold. Til slutt diskuteres tiltak som kan øke innflytelsen for regionale planer i vindkraftsaker.

This chapter discusses how regional plans for wind power affect the licensing process for wind power plants. We find that these have little influence if the collaboration between the county municipality, NVE / OED and the municipalities in the design was conflictive, while NVE / OED follows the plan more closely if the participants cooperated well. This may indicate that regional plans are important as long as they are close to the licensing authority’s own approach, but ineffective if the licensing authority disagrees with the plan. Finally, we discuss possible measures that can increase the influence of regional plans in the wind power concessions process.

Åpen tilgang
(side 266-280)
av Martin Lund-Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven (pbl) kan utøve betydelig innflytelse på om det skal gis konsesjon til vindkraft, selv om konsesjonsprosessen etter energiloven har formell forrang foran plan. Siden NVE legger avgjørende vekt på kommunenes ønsker om konsesjon tidlig i konsesjonsprosessen, vil en grundig behandling i plan etter pbl før konsesjon kunne være med på å styre både spørsmålet om utbygging og på hvilke vilkår konsesjon kan gis.

Municipal land use planning may exert a considerable influence over the development consent proses for wind power, even though the consent proses according to the energy act has precedence. The energy authority is very responsive towards municipal opinion about wind power development as such, and through that also towards its terms and conditions, the author argues.

Bolk IV Planlegging i sjø
Åpen tilgang
(side 283-288)
av Ingunn Elise Myklebust
Åpen tilgang
(side 289-297)
av Pia Kupka Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Forvaltningen kontrollerer og overvåker akvakulturs påvirkning på det ytre miljøet i henhold til en rekke lover og forskrifter. De vesentligste miljøpåvirkningene fra fiskeoppdrett har gjennom årene vært forårsaket av fisk som rømmer fra oppdrettsanlegg, spredning av lakselus, sykdommer, samt utslipp av næringssalter, organiske partikler, legemidler og andre fremmedstoffer fra anleggene.

The effects of aquaculture on the surrounding environment are controlled and monitored by the authorities according to several laws and regulations. The most important environmental effects from fish farming have over the years been caused by escape of farmed fish, spread of sea lice, diseases, and emissions of nutrients, organic waste, medicine and other foreign substances into the marine environment.

Åpen tilgang
(side 298-312)
av Frode Hovland
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapittelet er en historisk gjennomgang av bruken av kystlinjen i Norge til akvakultur. Det viser kort hvordan teknologiutviklingen har styrt hvilke areal som blir brukt til akvakultur, og hvordan dette arealet blir avsatt gjennom kommunale arealplanprosesser. Det blir gitt noen konkrete eksempel fra arealplaner i sjø og utfordringene når disse oppdateres sjelden. Størst utfordring blir det ved behov for dispensasjoner fra planene fordi næringen utvikler seg raskere enn kommuneplanene blir rullert.

The chapter is a historical review of the use of the coastline in Norway for aquaculture. It briefly shows how technology development has governed which areas are used for aquaculture and how this area is set aside through municipal land use planning processes. Some concrete examples are given from area plans in the sea and the challenges when these are rarely updated. The biggest challenge is when there is a need for exemptions from the plans, because the industry develops faster than the municipal plans are rolled out.

Åpen tilgang
(side 313-339)
av Ingunn Elise Myklebust
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet er temaet dei rettslege rammene for styring av arealbruk i sjø. Spørsmålet er om tolkinga av heimlar for styring av arealbruk som finst i føresegner og vilkår, kan vere ulik avhengig av om det er tale om arealbruk innanfor eller utanfor området for privat eigedomsrett. Eit spørsmål er om det i slike saker kan vere grunn til å leggje meir vekt på omsynet til samordning mellom styresmakter i einskildsaker enn elles, eller om ei slik tilnærming til lovtolking kan kome i strid med føresetnader om likskap og føreseielege forvaltningsvedtak.

The topic of this article is the legal framework for governing land use in marine areas. It addresses the question whether interpretations of the legal basis for the governance of land use as stated in regulations and terms and conditions vary depending on whether the issue at hand is a matter of land use within or outside the realm of private property law. A central question is whether such cases may require a greater coordination between governmental agencies than usual, or if such an approach to legal interpretation may come into conflict with requirements of equal treatment and predictability in administrative decisions.

Åpen tilgang
(side 340-354)
av Knut Bjørn Stokke
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet belyser jeg erfaringer med kommunal og regional planlegging i sjø, med vekt på hvordan avveie hensynet til utvikling av akvakultur med andre interesser. Det er to hovedformer for regional planlegging etter plan- og bygningsloven, interkommunalt plansamarbeid og regional plan i regi av fylkeskommunen, som begge har sine styrker og svakheter. Jeg konkluderer med at det er behov for å styrke regional plan i regi av fylkeskommunen som virkemiddel for bærekraftig utvikling av akvakultur.

The chapter highlights experiences with municipal and regional planning in marine areas, emphasizing how the aquaculture industry is balanced with other coastal interests. Two different types of regional plans are discussed, inter-municipal planning and regional planning. The chapter argues to strengthen regional coastal zone planning in order to achieve a sustainable development of aquaculture.

Åpen tilgang
(side 355-387)
av Katrine Broch Hauge, Ingunn Elise Myklebust & Martin Lund-Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet undersøker vi om det er mogleg å sjå arealplan etter plan- og bygningslova og lokalitetsløyve etter akvakulturlova som ein samla, eller om ein vil, ein integrert prosess. Vi drøftar spørsmåla i lys av ulike kjenneteikn på ei integrert forvaltning, og kva som gir rettsleg legitimitet. Vi tek føre oss element som kunnskap, avveging, grunngiving og klage.

In this article, we examine whether it is possible to view municipal plans in the sea area according to the Planning and Building Act and locality-licenses according to the Aquaculture Act as one integrated process. Firstly, we seek to provide a certain overview of the various legal management instruments. Secondly, we discuss the question considering various characteristics of an integrated management. We look into elements such as knowledge, balancing and weighting, justification, and appeal.

Bolk V Nasjonalparkar i kystsona
Åpen tilgang
(side 391-397)
av Jan Vidar Haukeland & Knut Bjørn Stokke
Åpen tilgang
(side 398-418)
av Karen Eg Taraldrud
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet gir jeg innledningsvis en kort oversikt over den generelle utviklingen av lovgivningen om naturvern frem mot dagens norske regler om nasjonalparker. Dernest presenteres det sentrale lovverket som regulerer og setter rammer for etablering og forvaltning av nasjonalparker i Norge. Kapitlets hovedfokus er nasjonalparker ved kysten, men det gis enkelte sideblikk til annen regulering i kystsonen.

The chapter initially gives a brief overview of the general development of the legislation on nature conservation towards current Norwegian rules on national parks. Secondly, the central legislation governing and setting limits for the establishment and management of national parks is presented in Norway. The chapter’s main focus is coastal national parks, but there are some side-by-side glances to other regulation in the coastal zone.

Åpen tilgang
(side 419-433)
av Jan Vidar Haukeland & Knut Bjørn Stokke
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet omhandler friluftslivets og reiselivets plass i forvaltningen av de marine nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Betydningen av at disse brukerinteressene samarbeider aktivt med nasjonalparkforvaltningen og de kommunale planmyndighetene understrekes. Det er videre et behov for koordinering av offentlige aktørers planlegging og tiltak innenfor og utenfor vernegrensene. Drøftingen bygger på intervjuer med lokale friluftslivs- og reiselivsinteresser, samt offentlige forvaltningsaktører.

The chapter highlights the integration of outdoor recreation and tourism interests into the management of two marine national parks in Norway. The importance of these user interests cooperating with the national park administration and the municipal planning authorities is emphasized. There is also a need for coordination of public actors’ planning and management measures across the protected area borders. The analysis is based on interviews with local stakeholders and public administration actors.

Åpen tilgang
(side 434-455)
av Ronny Meyer & Bjørn Strandli
SammendragEngelsk sammendrag

Færder nasjonalpark ble etablert etter lokalt initiativ og med omfattende medvirkning. I kapittelet beskriver vi verneprosessen og spesielt hvordan friluftsliv/ferdsel og reiseliv balanseres mot verneverdiene gjennom verneforskrift, forvaltningsplan og besøksstrategi. Den praktiske forvaltningen, forholdet til andre aktører og spesielle satsinger gjennomgås kort. Kapittelet avsluttes med noen tanker om forholdet mellom friluftsliv, reiseliv og vern av nasjonalparken i framtiden.

Færder National Park was established on a local initiative, and with extensive participation. The chapter describes the protection process and in particular how outdoor recreation and tourism issues are managed through the national park regulation, the management plan, and the visitor strategy. Practical management, the relationship with other actors, and some special initiatives are briefly reviewed. The chapter concludes with some thoughts on the protection of the national park in the future.

Åpen tilgang
(side 456-473)
av Andreas Skriver Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet diskuterar besöksförvaltning och besöksuppföljning, och utmaningar i detta arbete, i Sveriges första marina nationalpark, Kosterhavets nationalpark. Arbetet relateras till det övriga förvaltningsarbetet i parken samt till planeringen av den lokala kustzonen, där nationalparken ingår. Kapitlet konkluderar att systematisk besöksförvaltning och besöksuppföljning i stort är frånvarande och behöver därför få större fokus och prioritering, inte bara inom förvaltningen, men också politiskt.

The chapter discusses visitor management and monitoring, and challenges in this work, in Sweden’s first marine national park, Kosterhavet national park. The work is related to the other management work in the park and to the planning of the local coastal zone, which includes the national park. The chapter concludes that systematic visitor management and monitoring is largely absent and therefore needs a larger focus and prioritization, not only within the park management, but also politically.

Bolk VI Rettar og interesser i kyst- og sjøområda
Åpen tilgang
(side 477-482)
av Katrine Broch Hauge
Åpen tilgang
(side 483-503)
av Ingunn Elise Myklebust
SammendragEngelsk sammendrag

I kapittelet vert det gitt ein oversikt over det norske rettssystemet for eigedomsrett i sjø. Som areal på land vert areal i det kystnære sjøområdet i større grad utsett for konkurranse og underlagt offentleg regulering. Samstundes som privatrettslege særrettar i sjøen får mindre rom til å utvikle seg, tek nye konsesjonsordningar plass. Avslutningsvis peikast det på kva for element ved konsesjonsordningar som har likskap med den sedvanebaserte eigedomsretten, og kva for moment som tilseier at dette er ordningar som må tilpasse seg at retten til bruk av sjøarealet berre er «til låns».

The article provides an outline over the Norwegian legal system for property rights in marine areas. Like land areas, marine and shoreline areas are increasingly exposed to competition and subjected to governmental regulation. At the same time as private property rights lose ground in marine areas, new licensing schemes are put in place. In closing, the article compares licensing schemes to private property rights, pointing out similar elements and factors implying that these schemes must adapt to the precondition that the right to the use of marine areas are merely a ‘loan’.

Åpen tilgang
(side 504-518)
av Erling Eide, Gideon Parchomovsky & Endre Stavang
SammendragEngelsk sammendrag

Myndighetene i forskjellige land bruker ofte auksjoner for å tildele konsesjoner for utnyttelse av naturressurser. Auksjoner av bl.a. frekvenslisenser for fjernsyn, radio og mobiltelefoner har i visse tilfeller vært mislykkede. Erfaringene har ledet til utarbeidelse retningslinjer for slike auksjoner. En gjennomgåelse av havbruksauksjonen som ble gjennomført i 2018, viser at valg av auksjonstype og prosedyrer for gjennomføring av auksjonen var i overensstemmelse med disse retningslinjene.

Auctions are often used to allocate concessions to exploit natural resources. Experience from using various types of auctions in a number of countries reveals several possible problems or weaknesses. Guidelines for well-designed auctions are presented. An examination of a Norwegian auction of concessions to establish fish farms concludes that the procedure was in accordance with these guidelines.

Åpen tilgang
(side 519-539)
av Jan Henrik Sandberg
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har gjennom svært mange år vært en av verdens viktigste produsenter og eksportører av sjømat. Fiske er derfor også et av arealformålene kommunene kan prioritere i sine planer. I dette kapitlet omtales hvilken status og rettigheter fiskeriinteressene har i arealplanleggingen. Samtidig beskrives forholdet til andre næringer og interesser, sett fra fiskerne sitt perspektiv. Det gis også råd om hvordan en best kan planlegge for å ivareta og videreutvikle fiskeriene langs kysten.

Norway has been a major producer of seafood for the global market for centuries. Coastal zone planning is therefore one of the most important tools for protecting fishing grounds and marine resources. In this chapter we discuss the status and legal rights of the fishing interests in spatial planning processes and the relationship to other industries and interests, seen from the fisherman’s perspective. Finally, advice is given on how to plan to safeguard and further develop the fishing industry.

Åpen tilgang
(side 540-571)
av Katrine Broch Hauge
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet ser eg nærare på korleis urfolksinteresser, rettare sagt sjøsamiske interesser, kan sikrast ved planlegging i sjø. Temaet er aktuelt fordi havbruksnæringa stadig rykker nordover i landet. Eg studerer først status for sentrale folkerettslege kjelder på området i plan- og bygningslova. Deretter ser eg nærare på dei praktiske moglegheitene for å vareta urfolksinteresser i det kommunale planarbeidet. Kapittelet viser at det er ei spenning mellom dei overordna formåla på dette området i lova og dei praktiske moglegheitene for å sikra interessene.

In this article, I take a closer look at how indigenous peoples’ interests, or rather Sámi interests, can be secured when municipal plans are adopted in sea-areas. The topic is relevant because the aquaculture industry is constantly moving north. Firstly, I study the legal status of important rules in international law in the Planning and Building Act. Then, I take a closer look at the practical possibilities for safeguarding indigenous peoples’ interests in the municipal planning. The article shows that there is a tension between the overriding purposes in this area of the law, and the practical possibilities for securing these interests.

Åpen tilgang
(side 572-599)
av Synne Movik
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet utforskes spørsmål knyttet til samiske fiskerettigheter og hvordan samiske interesser blir håndtert i kystsoneplanlegging. Kystfiskeutvalgets argument om en grunnleggende rett til fiske for folk bosatt i Finnmark ble ikke anerkjent – i stedet ble det inngått kompromisser ved at eksisterende lovgivning ble justert for å vektlegge samiske interesser. Spørsmålet er hvordan slike interesser blir håndtert i lokal kystsoneplanlegging, når ulike interesser står mot hverandre.

This chapter explores issues around sea Sami fishing rights and how Sami interests are handled in coastal planning processes. The committee on coastal fishing rights argued for the recognition of a fundamental right to fish for people living in Finnmark, but this argument was not accepted – instead, a compromise was struck through adjusting existing laws to emphasise consideration of Sami interests. The question then is how such interests are handled in coastal planning processes in contexts where alternative uses of coastal space are in conflict.

Åpen tilgang
(side 600-610)
av Knut Bjørn Stokke & Katrine Broch Hauge
Denne boka er eit resultat av eit fireårig tverrfagleg forskingsprosjekt, PlanCoast, finansiert av Norges Forskningsråd. Ein raud tråd i prosjektet har vore konseptet om ei integrert kystsoneforvaltning gjennom kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningslova og forvaltning etter sektorlovverket. Forventninga om å sjå sjø- og landområde i samanheng på tvers av kommune- og sektorgrenser er også sentral i boka.

 

Felles for alle artiklane i boka er at dei tek opp og diskuterer dagsaktuelle fenomen i den norske kystsona. Boka inneheld både planfaglege, samfunnsfaglege og juridiske fagartiklar. Enkelte artiklar er skrivne i samarbeid mellom forfattarar med ståstad i ulike fag  for å sikre tverrfaglege tilnærmingar. Boka inneheld også artiklar frå fagpersonar i forvaltninga som dagleg handterer problemstillingar om bruk og vern av sjø. 

 

Eit gjennomgåande trekk i boka er korleis planlegging etter plan- og bygningslova fungerer som integrerande reiskap i kystsona, i samspel med sektorlovverket, og kva forfattarane meiner er dei viktigaste utfordringane for å oppnå ei slik meir integrert forvaltning av kystsona i åra som kjem.

 

Boka er redigert av Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og prosjektleiar i PLANCOAST Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo.
Katrine Broch Hauge

Katrine Broch Hauge, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet, Universitetet i Oslo, Avdeling for energi og ressursrett. Arbeider med eigedomsrett, miljørett, energirett og anna naturressursrett. Hauge har vore prosjektleiar for NFR-prosjektet PLANCOAST som boka spring ut av. Ho var medlem av fjellovutvalet som la fram NOU 2018:11, og er no medlem av det regjeringsoppnemnde utvalet som arbeider med revisjon av minerallova.

Knut Bjørn Stokke

Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis i by- og regionplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Stokke har over mange forsket på kommunal og regional kystsoneplanlegging. Stokke, K.B. og Haukeland, J.V. (2018). Balancing tourism development and nature protection across national park borders – a case study of a coastal protected area in Norway. Journal of Environmental Planning and Management, 61:12, s. 2151–2165.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon